-
Norge går inn i union med Sverige
Danmark-Norge var på Napoleon sin siden under Napoleonskrigene. Da Napoleon tapte, måtte Danmark gi fra seg Norge til Sverige som seiersgave. -
Kielfreden
Sent i 1813 ble Danmark invadert av den svenske kronprins Carl Johan. Hans styrker var overlegne. Han klarte å tilegne seg Norge. 15. desember ble det inngått våpenstillstand, og deretter startet forhandlinger i Kiel. Danske forhandlere måtte under trusler motstrebende gi etter for de svenske kravene. Kieltraktaten slo fast at Norge skulle tre inn i union med Sverige. Denne traktaten ble slutten på foreningen mellom Norge og Danmark som hadde vart i 434 år. -
Stormannsmøte på Eidsvoll
Den danske tronfølgeren Christian Frederik ledet opprør mot Kieltraktaten. Han innkalte 21 fremstående menn til Eidsvoll for å kunngjøre at han ville trosse Kieltraktaten og selv bestige Norges trone. Flertallet var imot dette. De mente at suvereniteten hadde falt tilbake til det Norske folk ettersom Danmark hadde gitt fra seg Norge. Christian Frederik måtte gi seg. En folkevalgt forsamling måtte komme sammen, utarbeide en konstitusjon og velge en konge. Folkesuverenitetsprinsippet ble knesatt. -
Bededag og valg
- februar varslet Christian Frederik valg til en forsamling som skulle møtes på Eidsvoll 10. april for å gi Norge en forfatning. Så tidlig som mulig etter dette ble det valg av valgmenn. Disse kom i neste omgang sammen og utpekte for hvert amt representanter til Riksforsamlingen. Fristen for å sende representanter til Eidsvoll var imidlertid gått ut da meldingen om bededager og valg nådde de nordligste fylkene. Det møtte derfor ingen fra Nord-Norge på Eidsvoll i 1814.
-
Riksforsamling på Eidsvoll
- april var 112 representanter samlet på Eidsvoll med fullmakter fra sine valgdistrikter. 57 var embetsmenn, 18 næringsdrivende og 37 bønder. 11. april møtte representantene for første gang i den store salen på Eidsvolls Verk, og den egentlige åpningen av Riksforsamlingen fant sted. Christian Frederik holdt en trontale der han understreket at forsamlingens mandat var å gi landet en statsforfatning – en grunnlov.
-
17 MAI - Norges Nasjonaldag og en VIKTIG DAG I NORSK HISTORIE
Grunnloven ble bearbeidet av Riksforsamlingen. Alle 112 representanter var inspirert av de dagsaktuelle ideene om folkesuverenitet, frihet og maktbalanse. Alle ønsket selvstendighet og et friest mulig Norge, men uenigheten gikk ut på om vi evt skulle gjenforenes med Danmark, eller være i union med Sverige. Selvstendighetsmennene var i flertall og vant frem.
17. mai var Grunnloven ferdigstilt og ble signert av Riksforsamlingen. Christian Frederik ble enstemmig valgt til Norges konge. -
Christian Frederik tar imot kronen
Dagen etter at Grunnloven var underskrevet, 18. mai, fikk Christian Frederik melding om at stormaktene Storbritannia, Russland og Østerrike ville sende kommissærer til Norge for å tvinge igjennom den svensk-norske unionen. Norsk selvstendighet var umulig når stormaktene motsatte seg dette, og Christian Frederik kunne ennå unngå konflikt dersom han avslo kongevalget fra Riksforsamlingen. I et høytidelig møte 19. mai tok han likevel imot den kronen eidsvollsmennene hadde tilbudt ham. -
Mossekonvensjonen
Etter at Napoleon var overvunnet kunne Carl Johan vie seg fullt til kampen om Norge. Han gikk den 26. juli til krig mot Norge. Resultatet ble Mossekonvensjonen av 14. august, der Carl Johan godtok Eidsvollsgrunnloven med de endringer som var nødvendige for en union med Sverige, og der Christian Frederik forpliktet seg til å abdisere. Grunnloven var reddet. -
Den første overordentlige Stortingssamling
Et overordentlig storting ble valgt ut i samsvar med bestemmelsene i Mossekonvensjone. Dette storting med 79 representatner kom sammen og regnes som det første overordentlige storting i Norges historie. Dete var en ny grunnlovgivende forsamling med forening med Sverige som baktanke. 9. oktober gav Christian Frederik fra seg den norske kronen. Stortinget hadde nå alene ansvaret for de kommende grunnlovsrevisjonene og forhandlingene med svenskene. -
4. november-grunnloven
Den reviderte Grunnloven er ferdig. Den grunnleggende endringen var at Norge skulle gå inn i en union med Sverige som et selvstendig rike. Forandringene styrket faktisk Stortingets og det norske statsrådets stilling overfor kongen. Da grunnlovsrevisjonene var avsluttet 4. november, erklærte Stortinget at det godtok at Christian Frederik sa fra seg tronen. Senere samme dag gikk representantene til nytt kongevalg – det andre i 1814. Carl 13. av Sverige ble ny konge i Norge.
