-
Generalstenderforsamling
Stenderforsamlingen, med representanter for hver av de tre stendene (geistlige, adelen og tredjeforstand), hadde ifølge tradisjonen og gamle regler rett til å vedta skatter. Da stenderforsamlingen møttes, gikk den over til å kalle seg nasjonalforsamlingen og tok så et revolusjonært skritt: Nasjonalforsamlingen slo fast at det var den, og ikke kongen som var den suverene myndigheten i Frankrike. -
Tredjestanden erklærer seg som nasjonalforsamling
Kongen blir tilslutt tvungen til å godta det. De andre stendene slutter seg til nasjonalforsamlingen etter hvert. Forsamlingen varer fram til 1791, hvor den franske grunnlov blir laget. -
Stormingen av Bastillen
Bastillen er en festning fra middelalderen som ble brukt som fengsel under eneveldet. Mange hadde gjennom århundrene vært sperret inne der uten lov og dom. Dette fengselet ble stormet, og det var begynnelsen på en økende folkelig deltakelse i den franske revolusjonen. Dette er da nasjonaldagen til franskmennene. -
Privilegiene opphevet
Nasjonalforsamlingen avskaffet ved lov alle føydalavgifter for å roe ned bøndene, og i en rus av frihetsbegeistring ble alle gamle rettigheter og privilegier avskaffet. Standssamfunnet eksisterte ikke lenger. Det ble i stedet innført likhet for loven for alle franske borgere. Dette var den viktigste begivenheten under revolusjonen etter eneveldet. -
Menneskerettighetserklæringen
Nasjonalforsamlingens endelige utkast til en erklæring om menneskets og borgernes rettigheter vedtatt. Erklæringen er direkte inspirert av den amerikanske uavhengighetserklæringen. I følge erklæringen ble rettighetene knyttet til enkeltindivider og ikke til samfunnsgrupper, slik det hadde vært under eneveldet. -
Kvinnetoget til Versailles
Bakgrunnen til kvinnetoget var at kongemakten og hoffet ikke hadde gitt opp motstanden mot de revolusjonære tiltakene og den politiske situasjonen var spent. Det var en menneskemengde dominert av kvinner. Målet var Versailles det kongefamilien holdt til. De tvang kongen til å godkjenne nasjonalforsamlingens beslutninger og førte hoffet og nasjonalforsamlingen til Paris. -
1. grunnlov
I likhet med den amerikanske grunnlov er den innledet med menneskerettighetserklæringen. Denne grunnloven fratok kongen mye makt. Med dette ble eneveldet avskaffet og konstitusjonelt monarki innført. -
Kongen og dronningen arrestert og henrettet
Kong Ludvig 16. og dronning Anthonete ble oppdager idet de utkledde seg og prøvde å flykte til Østerrike. Bakgrunnen var det mange fryktet, nemlig at kongen stod i ledtog med de som var i mot revolusjonen. Han ga uttrykk mot at han var for revolusjonen, og dette er grunnen til at han ikke ble drept med en gang. -
Frankrike erklærer krig mot Østerrike + Preussen
De revolusjonære fryktet at de mange adelige som hadde flyktet til utlandet, det de søkte hjelp for å knuse revolusjonen uten i fra. Nå vil de revolusjonære hindre dette, og de fikk en mulighet til å spre revolusjonære ideer utover Europa. For å føre massekrig innførte Frankrike, som det førte landet i historien, alminnelig vernepliktig og alle menn skulle tjenestegjøre i militæret. -
Period: to
Terroren
Frankrike ble styrt som et diktatur og diktatorens fremste våpen var frykt og terror. Giljotinen (hvor folk ble henrettet) ble brukt ofte, bare ved mistanke om at noen var motstandere av revolusjonen. Maximillian Robespierre knyttes til terroren i denne perioden, hvor han satte nådeløse verk for å hindre politiske motstandere. Robespierre ble selv ført til giljotinen sammen med nesten hundre av hans tilhengere. Etter dette avtok terroren. -
Kongen henrettet
Kong Ludvig 16. dømt til døden for forræderi og henrettet. -
Period: to
Direktoriet
Etter flere yttergående grunnlover, vedtok en nå at det skulle ha en lovgivende forsamling med to kamre og en utøvende myndighet med 5 personer (direktoratet) stemmeretten ble igjen begrenset til dem som hadde eiendom eller formue.