-
Tredjestanden ville ha dobbelt så mange mandater som de andre til sammen. De krevde også at hver representant skulle ha en stemme. Kongen sa ja til det første forslaget, men nei til det andre. Denne avgjørelsen likte ikke tredjestanden. 17.juni erklærte de seg som Frankrikes rettmessige nasjonalforsamling. Kong Ludvig 16. godkjente dette etter mye press. Revolusjonen var dermed i gang!
-
Det gikk rykter om at kongen planla en militæraksjon mot folket i Paris. Dette fikk tusenvis av demonstranter til å angripe fengselet Bastillen på jakt etter våpen. Mange soldater og demonstranter ble drept. Uroen spredte seg til andre deler av landet.
-
Erklæringen ble vedtatt. Den bygde på ideer fra Rousseaus folkesuverenitetsprinsipp og den amerikanske uavhengighetserklæringen. Makten utgikk fra folket. Det var likhet for loven, medfødte rettigheter som frihet, privat eiendomsrett og rettssikkerhet. Det ble statens oppgave å beskytte enkeltmennesket.
-
En ny grunnlov ble vedtatt! Nå var Frankrike et konstitusjonelt monarki med en utøvende kongemakt og en egen lovgivende forsamling.
-
Etter valget i 1791, kom jakobinerne inn i nasjonalforsamlingen. I april 1792 ble det vedtatt en krigserklæring mot Østerrike og Preussen og å opprette en nasjonalgarde på 20 000 mann som skulle forsvare hovedstaden Paris. Østerrike og Preussen hadde truet med å invadere Frankrike dersom kongefamilien i Frankrike ble skadet.
-
Nasjonalkonventets (kom sammen i september 1792) første store vedtak var å avskaffe det konstitusjonelle kongedømmet og innføre republikk. Kongens kunne ikke bli landets leder på grunn av hans forræderi. "Fjellet" (en mindre, men mer kompromissløs gruppe politikere) fikk akkurat gjennom sitt forslag om å henrette kongen. Ludvig 16. ble halshugget. Kona hans, Marie Antoinette ble også henrettet.
-
Maximilien Robespierre ledet velferdskomiteen. Alle som ble mistenkt for å motarbeide revolusjonen, kunne bli halshugget. Til slutt gikk det for langt og Robespierre ble selv arrestert og giljotinert.
