-
De fleste sjøreiser foregikk på kystnære farvann på begynnelsen av 1400-tallet.
-
Portugisernes oppfinnelse av kvadranten omkring dette året gav nøyaktige målinger av breddegraden og var et fremskritt innenfor navigasjon.
-
Navigatøren Bartolomeus Diaz Kapp nådde det gode håp på sørspissen av Afrika. Ti år senere fant landsmannen Vasco da Gama som første europeer sjøveien til India. Der etablerte portugiserne handelsstasjoner, og krydderimporten gorde Lisboa til en av de viktigste byene i Europa.
-
Columbus seilte ut på havet i håp om å finne India. Han ankom imidlertid ei øy i Amerika som urbefolkningen kalte Guanahaní den 12. oktober 1492. Han trodde han hadde ankommet India.
-
Som resultat av den katolske kirkens tap under reformasjonen åpnet erobringene for å frelse millioner av nye.
-
Sjøfareren Pedro Alvares Cabral sate foten på Braziliansk jord og gjorde krav på landet i den portugisiske kongens navn.
-
Conquistadoren Hernán Cortés gikk dette året i land på den meksikasnske østkysten med en liten gruppe tungt utrustede soldater til hest.
-
Denne ekspidisjonen viste at det var mulig å seile jorda rundt.
-
En koppepidemi som brøt ut i inkariket dette året forsterket de interne konfliktene da den blant annet tok livet av keiseren Huayna Capac
-
Fransisco Pizarro fikk i 1530-årene dronning Isabellas tillatelse til å invadere rike på vegne av Spania.
-
Niccolò Machiavelli gav ut et av hans mest kjente verk, Fyrsten. Hans samtid var preget av et politisk og menneskelig drama, strukturer som bystatene sto for fall, og stadige kriger så ut til aldri å ville ta slutt. Mot denne bakgrunn utviklet Machiavelli verket Fyrsten.
-
Fra år 1600 -> emigrerte tusenvis av portugisere til razil hvor de etablerte sukker og kaffeplantasjer. Med seg hadde de europeisk kveg.
-
Panama løsrev seg fra kolonien dette året og ble uavhengig.
-
Denne boken av Jacob Burckhardt, som var en sveitsisk kunsthistoriker, beskriver han renessansen som epoken hvor humanismen ble født. Dette plasserte mennesket i sentrum på en måte som var ukjent i middelalderen
