Høykulturer frem til år 1500

Babylon

Period: 2000 BCE to 1100

Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr. i oldtidens Mesopotamia. Elvekulturer
Likevektsprinsippet. Øye for øye

Hammurabis lov

1750 BCE

Peker opp på Gud som har gitt loven. Dette følger i senere lover.

Jødisk rett i antikken

Period: 1000 BCE to 133

Jodiske folket utgjorde aldri en stat, men hadde kongedømmer. Usikkert når retten oppsto, fordi Mosebøkene ble nedskrevet over så mange år.

Drakon sin lovgivning

621 BCE

Drakonsk lovgivning

Gresk rett i antikken

Period: 600 BCE to 300 BCE

Drakon og Solon.
Forbilde for europeisk forfatningsutvikling på 1700- og 1800-tallet.

Solon sin lovgivning

594 BCE

Filosofen Konfuse

Period: 551 BCE to 479 BCE

Kinesisk filosof, konfutsianismen. Fokuserte på li.

Romersk rett

Period: 500 BCE to 550

Antikken

Period: 500 BCE to 476

Det oppsto statslignende imperier. Mesopotamia, Egypt, Kina

Mosebøkene ble nedskrevet

450 BCE

Usikker akkurat når

Tolvtavleloven

450 BCE

Den romerske rettens første kjente lovgivning.

Platon

Period: 427 BCE to 347 BCE

Aristoteles

Period: 384 BCE to 322

Ideen om lov og rimelighet

Filosofen Han Fei-tzu

Period: 280 BCE to 233 BCE

Tilhenger av fa

Kinesisk keiserstyre

Period: 220 BCE to 1912

Han-, Tang-, Song-, Ming-dynastiet.
1912 - Kina innfører republikk

Han-dynastiet i Kina

Period: 202 BCE to 220

Det bysantiske riket

Period: 300 to 1453

Kalles også Det Østromerske riket. Konstantinopel var hovedstad. Går under ved erobringen av Konstantinopel. Grunnlag i keiser Justinians lovgivning.
Ecloga, Rhodiske sjølov, Basilika, Hexabiblos

Codex

438

Keiser Justinians lovgivning

Det vestromerske riket kollapser

476

Den tidlige europeiske middelalder

Period: 500 to 1000

Agrarsamfunn.

Period: 500 to 1000

Romerrikets fall i vest førte til at bykulturen ble vesentlig svekket.

Romersk rett blir samlet og forenklet

Period: 529 to 533

Dette gjør keiser Justinian i det østromerske riket

Corpus juris civilis

533

Justinias lovgivning. Med Institutiones, Digestene, Codex, Novellea. Fikk navnet først etter den ble trykt første gang i 1583. (Side 193)

Keiser Justianias tid

550

Det bysantiske riket hadde sin storhetstid.
Hans lovgivning gav grunnlag for den bysantiske retten

Muhammed blir født i Mekka

570

Døde i 632

Islams rettshistorie

Period: 600 to 1750

Spredte seg raskt gjennom handel, misjonering og krigføring. Var et skille rundt 1800-tallet ved den europeiske koloniseringen av mange islamske stater.

Islamske rettsskoler

Period: 600 to 800

En viktig institusjon. Denne måten å håndtere læremeninger på var sannsynligvis inspirert av romersk rett og retorikkskolene.

Koranen brukes som rettskilde

700

Føydalisme

Period: 700 to 900

En ideologi i Vest-Europa som bygger på en forsvars- og styringsorden.
Utvikler etterhvert føydalretten.
Sterkt statsstyre svekker føydalismen - svak kongemakt legger til rette for føydalisme.

Føydalretten

Period: 700 to 1789

Side 169. Og side 171. Plasseres som en del av det franske rikets måte å organisere seg på. Norge blir ikke føydalisert fordi vi har en sterk tingtradisjon. Godsjurisdiksjoner blir ikke avskaffet før den franske revolusjonen.

Keiser Karl den Store

Period: 742 to 814

Romersk keiser fra år 800.

Capitularies

800

Karl den stores lovgivning i Romerriket

Kirken innførte ideer om ekteskapets uoppløselighet og løsere regler om incest.

800

Vikingtid i Norge

Period: 800 to 1066

Endte ved Slaget ved Stamford Bridge.

Harald den Hårfagres første rikssamlingstrider

900

Blodhevn og ættekonflikter som rettslig ordning i Norge

Period: 900 to 1150

Likevektsprinsippet vin finner i babylonsk og egyptisk rett. Øye for øye og tann for tann.

Det hellige tyske romerke keiserriket

Period: 962 to 1806

Slaveriet avtok

1000

Blir erstattet med en ny rettslig definert persongruppe; "Ufrie bønder"

De skandinaviske landene ble egne kongedømmer

1000

Først Danmark, så Norge, og så Sverige.

Høymiddelalderen

Period: 1000 to 1300

"Ufrie bønder" blir en ny persongruppe

1001

Erstatter slavene

Paven blir formelt øverste leder av Kirken

1050

Tidligere var det lokale biskoper

Kanonisk rett blir rettslig

1050

De fleste deler av Europa var blitt kristnet

Urbanisering i Europa

Period: 1050 to 1350

Skjellsettende for Europas historie.
Preger Europas bystruktur.

Lagtingenes sedvaner ble nedskrevet

1100

Langsomt fra 1100. Helhetlig i fra 1150.

Det nye romerrettsstudiet begynte

1100

En begynte å studere Justinians lov. Skolen i Bologna var den første.

Universitetene ble grunnlagt i Europa

1100

Byretten starter

1100

Påvirket av kanonisk og romersk rett. Men den var i større grad påvirket av handelsvaner.

Kirken bygger opp et eget rettssystem

Period: 1100 to 1299

Glossatorene

Period: 1100 to 1250

Glossatorene skrev glosser, som betydde at de siktet på å forklare og fortolke Justinians lov.

Skolastikken

Period: 1100 to 1500

En vitenskapelig metode. En fant innovative måter å bruke antikkens tekster på for å besvare nye spørsmål.

Det nye romerrettsstudiet

Period: 1100 to 1500

De 4 professorene i romersk rett

1120

Bulgarus (før 1100-1160), Martinius (før 1100-før 1160), Jacobus (før 1120-1178) og Hugo (?-før 1170)

Føydalretten blir skrevet ned

1150

Den ble skrevet ned og vitenskapelig bearbeidet

Norge ble en kirkeprovins under paven i Roma

1150

Betraktes som en tidlig internasjonal anerkjennelse av kongedømmet

Den engelske kongen utformet writs

1150

Disse ble senere til common law.

Kirken og kongemakten i samarbeid i Norge

Period: 1150 to 1250

Gjorde det mulig for Kongen fra midten av 1200-tallet og sette i gang med større lovgiverarbeider,

Utgivelse av writs

Period: 1150 to 1300

S. 221. Ble til common law

Glossatoren Medan Accursius

Period: 1182 to 1263

Den mest kjente glossatoren

Kongemakten fikk et rettslig og administrativt grep på samfunnet

1200

Sverre-ætten. Tidligere var tingene de rettslige organene.

Bondeoppgjør mot føydalordningens pliktsystemer

Period: 1200 to 1399

Straffing av de som flyktet fra godset, som brennmerking i pannene, var vanlig tidligere. Kongen bestemte i 1315 å fri alle ufri bønder. S. 174.

Fastleggelse av juridiske personer

Period: 1200 to 1399

Endring av incestregler

1215

Effektiv kommunikasjon innad i kirken.

Magna Carta Libertatum Anglie

1215

S. 221. Dokument fra engelsk middelalder. Uttrykk for en styrking av et mer uavhengig rettssystem. Kongen ble presset til å skrive under. Den får et fornyet lib på 1500-tallet.

Glossa ordinaria, mest omfangsrike rettsvitenskapelige arbeider i middelalderen.

1220

Forfattet av glossatoren Accursius. Avslutning i 1234

Liber Augustalis

1231

Keiser Fredrik utarbeidet denne verdslige loven som en utfordring mot pavens Liber Extra. Varte i kongedømmet Napoli fram til 1809.

Liber Statutorum Jacopo Tiepolos

Period: 1232 to 1244

Handelslovgivning i Venezia. Satt sammen av tre bøker.

Den første paveloven "Liber Extra"

1234

Jyske Lov

1241

Kommentatorene

Period: 1250 to 1500

De fortsatte fortolkningsarbeidet med den romerske retten, men det ble gjort på bredere samfunnsrelaterte måter en glossatorenes lovtekstanalysser.
Dictum og Ratio -1. Rettslig problemstilling 2. Ordlyd og fornuft

Summa Theologiae av Thomas Aquinas

1265

Glossa ordinara er en parallell til denne. Aquinas hadde en mer gjennomført systematikk.

Las Siete Partidas

1265

Gitt av kong Alfonso. Den mest berømte av Kastillas lovbøker. Preget av den nye lærde rett og med romerske og kanoniske innslag.

Landsloven

1274

Kong Håkons sønn Magnus. Ble kalt Magnus Lagabøter. Virksom til 1687.

Byloven

1276

Kong Håkons sønn Magnus. Ble kalt Magnus Lagabøter

Kommentatoren Bartolus

Period: 1313 to 1357

En viktig kommentator. Gav bidrag til privatrett, offentlig rett og internasjonal privatrett

Frigjørelse av alle ufrie bønder

1315

Kongemakten i Frankrike besluttet dette på bakgrunn av at alle mennesker var født frie.

Svartedauden

1350

40 % dødsrate i Europa. Fører til en nedgang i handel, jordbruk, arbeid osv. Fører til en stopp i samfunnet.
Vendepunkt i middelalderen -folk gikk rundt og tok gårder. Trengte ikke lenger å leie jord. Føydalsystemet går i oppløsning i senmiddelalderen.

Humanismen i romerretten

Period: 1350 to 1700

En ny kulturell og politisk bevegelse som startet i Italia. Rettshumanistene valgte Florentina som grunntekst.

Senmiddelalderen

Period: 1350 to 1500

Hundreårskrigen

Period: 1350 to 1450

Frankrike mot England

Kongelig domstol i Frankrike

Period: 1350 to 1789

Consulat de mar

1370

Barcelonas sjørett

Hekseprosessene

Period: 1450 to 1700

Forbindelse tilbake i høymiddelalderen da geistlige og verdslige makter satte i gang forfølgelse av jøder, kjettere, sodomitter og spedalske.
Jean Bodin skrev om heksene og anbefalte brenning.

Konstantinopel blir erobret

1453

Boktrykkerkunsten

1470

Det ble vanlig å trykke nye lover og utgi eldre gjeldene lover i trykt form

Martin Luther

Period: 1483 to 1546

Koloniarisering

Period: 1492 to 1980

Begynner med oppdagelsen av Amerika. Utvikling i flere faser:
1) Iberiske tidsalder: spanske og portugisiske kongemakter hadde hel eller delvis kontroll over Amerika (1492-ca.1820).
2) Handelskompanier: Frankrike, England og Nederland etablerte kontroll over handel i Amerika, Asia og Afrika gjennom privilegerte handelskompanier (1600-ca.1850)
3) Imperialisme: Høydepunktet for europeiske staters formelle kontroll over store deler av Asia og Afrika (ca. 1850-1950)
4) Avkolonialisering 1930-1980

Romerrettsstudier etter 1500

Period: 1500 to 1700

Reformasjon begrenset den kanoniske rett. Romersk rett ble ledet inn i mer politiserte sammenhenger. Varte frem til 1700?

Den europeiske verdensøkonomien var høy

Period: 1500 to 1800

Det kom av utvidelse av geografiske området (vi oppdaget Amerika), og styrkingen av statsmakt i det europeiske kongedømmet og bystater.

Tidlig nytid

Period: 1500 to 1814

Boka sier 1750

Parlamentets kamp mot kongemakten

Period: 1500 to 1699

Debatt om delelig eller udelelig suverenitet

Period: 1500 to 1700

Merkantilismen

Period: 1500 to 1700

Staten blir en økonomisk stat. Handler om hvordan staten organiserer rettslige og økonomiske innenlandske og utenlandske markeder.
Jean Bodin.
Utvikler seg til proteksjonisme (beskytte innenlandske varer og produksjon ved. for eksempel skattelegging osv) - EU og de fire friheter.
Eks. den engelske navigation acts.
S. 247

Reformasjonen

1517

Utløst av Martin Luther. Omveltning fra katolisme til protestantisme. Protestantene tok over jurisdiksjon. Protestantene la stor vekt på å oversette Bibelen fra Latin til folkespråk - den skulle bli mer tilgjengelig. S. 241

Tysk bondekrig

1525

Jean Bodin om udelelig suverenitet

Period: 1529 to 1596

Sir Edward Coke om delelig suverenitet

Period: 1552 to 1634

Hugo Grotius

Period: 1583 to 1645

Den fremste rettshumanist og naturrettsjurist

Thomas Hobbes om udelelig suverenitet

Period: 1588 to 1679

René Descartes om samfunnskontrakt

Period: 1596 to 1650

Fransk filosof

Den nye naturretten

Period: 1600 to 1800

Hugo Grotius innledet tanken om aksiom.

Japans isolasjonspolitikk

Period: 1600 to 1850

Kontraktsrettsteorien

Period: 1600 to 1800

Bygger på naturretten. Mennesket er i stand til å inngå avtaler.
Krav til gyldig avtale - fri vilje, mangler, godt formål (se kong Kristian V), likevektsprinsippet
Bygger på kirkens kanoniske kontraktsrett, romerretten og moralfilosofi.
Aristoteles - Aquinas.

Sammfunnskontrakten er en viktig konsekvens.

Mare Liberum

1609

Grotius formulerte et prinsipp om at havet er fritt

Lovgivning om Patentrett

1624

Startet da Parlamentet i England vedtok etter forslag fra Edward Coke. England hadde den mest utviklede patentretten før 1800.
S. 384

Samuel Pfufendorf om udelelig suverenitet

Period: 1632 to 1694

Også Naturrettsforfatter

John Locke om den private eiendomsrett

Period: 1632 to 1704

Filosof og jurist

Borgerkrig i England

Period: 1642 to 1651

Pga. spenningen mellom kongemakt og parlament.

Fredstraktaten i Westfalen

1648

Samfunnskontrakten

Period: 1650 to 1800

Bygger på ideen om kontrakt. Det kunne opprettes kontrakt mellom alt.
Kontrakt mellom hvert individ om samfunnet.
Grotuis, Wolff, Pfufendorf, Hobbes.
Føremålet med samfunnskontrakten er å forklara korleis samfunn oppstår, og ikkje korleis retten som samfunnet vert regulert av oppstår. Derfor kan vi operere med samfunnskontrakten utan å trekke inn naturretten. Likevel er det naturlig å koble de to -samfunnskontakten forklarar byrjinga på samfunnet, og naturretten er samfunnet sin grunnlov.

Navigation Acts

1651

Engelsk lovgivning som styrket Englands handelsflåte.
Britene kunne kun frakte sine varer på britiske skip. Og USA kunne kun eksportere sine varer til England.

Kongeloven (Dansk-Norsk)

1665

Rettslig innføring av kongelig enevelde. Gjaldt som Norges grunnlov frem til 1814. Varte i Danmark frem til 1848.

Naturrettsforfatter Christian Wolff

Period: 1679 to 1754

Norske Lov av 1687

1687

Landsloven var gjeldende inntil nå
Resultatet av omfattende revisjon av norsk rett. Sammenfallende med Danske lov av 1683, men på en del områder ble norske ordninger akseptert (bl.a. jordleie, odel, åseterett og handel). Loven fortsatte den lange codex-tradisjonen som norsk lovgivning hadde hatt siden Magnus Lagabøters landslov, og Danske og Norske lov vakte interesse i utlandet for deres realisering av kodifikasjonsformen. Stor betydning for rettslivet til langt opp på 1800-tallet.

The Glorious Revolution

1688

En formell begrensning av den engelske kongemakten

Opplysningstid

Period: 1688 to 1789

Bill of Rights

1689

Engelsk forfatning

Den engelske kontraktsretten blir utformet

Period: 1700 to 1799

Immanuel Kant

Period: 1724 to 1804

Tysk filosof. Opplysningsforfatter.

Jeremy Bentham

Period: 1748 to 1832

Engelsk jurist. Skeptisk til naturretten som kilde til materiell rett.

Den industrielle revolusjonen

Period: 1760 to 1850

Startet i England.

Den industrielle revolusjonen

Period: 1760 to 1840

Side 378.
Fem elementer:
Agrar revolusjon, teknologiske innovasjoner, sterkere arbeidsdeling, forandringer i transportformer og ny måter å generere kapital på.
Begynner 1750 i England, men 1765 kom spinning Jenny.
Konsekvenser for rettsutvikling: handelslover, patentlover, moderne aksjeselskap osv. Kapitalisme vokser frem.

Den Amerikanske Uavhengighetserklæringen

1776

13 amerikanske stater erklærte seg uavhengige. Ønske om like rettigheter som engelskmenn.

Forfatningsstaten vokser frem

1776

Ideen om samfunnskontrakten utvikler seg til forfatningsstater på 1800-tallet, og har linjer frem til idag.
Bygget ut fra Den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776. Opplysningstiden var i 1750, man begynte å tenke. Nå hentet man legitimiteten sin fra noe annet enn Gud.

Menneskerettigheter

1776

Tanken om menneskerettigheter startet med de to rettslige dokumentene "The declaration of Independence" USA 1777, og en fra Frankrike i 1789. Fra 1776 til 1815 kom de moderne menneskerettighetene til. Et sentralt trekk ved den første fasen av menneskerettigheter var deres universelle status, at de rettet seg til alle mennesker i alle land. Etter 1815 var menneskerettigheter først og fremst et spørsmål om nasjonale rettskilder, borgerrettigheter.

De moderne menneskerettighetene kom til

Period: 1776 to 1815

Den franske menneskerettighetserklæringen i 1789 ble et radikalt skifte.

Napoleonskrigene

Period: 1776 to 1815

Det lange 1800-tallet

Period: 1780 to 1920

Det europeiske og det globale rettssystemet blir endret på fundamentale måter

Den føderale amerikanske grunnloven

1787

Den blir ratifisert av 9 av 13 stater. De siste 4 -anti-føderalister.
1770 - opprør mot den britiske Navigation Act fra 1661. Britene kunne kun frakte sine varer på britiske skip. Og USA kunne kun eksportere sine varer til England.
Boston Tea Party 1773-Aksjonen var en reaksjon på teskatten som kongen i Storbritannia hadde pålagt kolonien når de importerte te fra England. Dette ble regulert i Navigation Act.
Senere konflikt mellom føderalister og anti-føderelister (The Whiskey Rebellion 1794).

Den franske menneskerettighetserklæringen

1789

Den franske revolusjon

Period: 1789 to 1799

Høydepunkt for debatten om kvinners politiske rettigheter i Frankrike

Period: 1790 to 1793

Etter den franske revolusjonen.
Preget hele 1800-tallet.
Kvinner fikk egenskapen av å være individ, men ikke politiske aktører (passive borgere), Frem til dette hadde de vært objekter.
1905: Mock-avstemning i Norge.
1907: begrenset stemmerett v. stortingsvalg
1910: allmenn stemmerett ved kommunevalg
1913: allmenn stemmerett

Den første franske forfatningen

1791

Deretter nye i 1793, 1795, 1799, 1804 og 1814.

Bill of Rights

1791

10 Amendments ble vedtatt i den føderale forfatningen. Av George Mason.

Ny pantelov i Frnakrike

1791

Ble en viktig modell for senere lovgivning.

Til den evige fred av Kant

1795

Hvordan skape fred.

Den første inntektsskatten i England

1798

Parlamentet vedtok

Forfatningstaten

1800

Uavhengighetserklæring USA + Revolusjon i Frankrike
Ideen om samfunnskontrakten utvikler seg til forfatningsstater på 1800tallet -har linjer helt frem til idag.
Formelle egenskaper: skrevet dokument som uttømmende regulerte det sentrale ved statsdannelsen.
Materielle egenskaper: folkesuverenitet, økt politisk frihet og maktfordeling, menneskerettigheter basert på de naturlige retter.
formål: erstatte eneveldet/andre autoritære styreformer (maktfordeling)
Mange forfatninger i vestlige verden

Privatretten i Europa og deres kolonier hadde et sammensatt rettsgrunnlag

1800

Kodifikasjon

1800

1800tallet: samler all positiv rett i tekst.
Kodifikasjonstanken stammer fra naturretten
Code Civile (se eget event)
Grl. § 94 (Norge) Mislykket forsøk på strafferettsbok
Resultatet i Tyskland BGB, vedtatt 1896 trådt i kraft 1900 og gjelder fortsatt.
Se rettshistoriske årstallhefte - alle verdens privatrettskodifikasjoner

En viss felleseuropeisk privatrett

Period: 1800 to 1999

Folkeretten endret seg

Period: 1800 to 1945

s. 428

Code civil

1804

Fransk sivilt lovverk

Oppløsning av det tysk-romerske riket

1806

Napoleons krigføring førte til dette

Code de commerce

1807

Fransk handelslov

Den norske Grunnloven

1814

Fransk forfatning

1814

Opphevet folkesuverenitet som forfatningsgrunnlag. Men beholdt maktfordeling, utøvende makt, parlamentarisk kontroll og menneskerettigheter.
I ettertid har det kommet i 1830, 1848, 1852, 1875, 1946, 1958

Kieltraktaten (Norge i union med Sverige)

1814

Union med Sverige fra 1814-1905.
Bakgrunnen er Sverige vinner Norge fra Danmark etter at at Danmark var i allianse med Napoleon og hans tap i 1815.

Kodifikasjonskritikk

1814

s.354-
Friedrich Carl von Savigny 1779-1861, mest berømte og innflytelsesrike juristen på 1800tallet. "Tiden var ikke moden for en kodifikasjon". Mente at retten fant sitt naturlige uttrykk i folkets sedvaner, var imot den herskende naturrettslære. Ledetanken hans var at retten var noe som vokste langsomt fram som et produkt av nasjonens historiske utvikling Motpart: Anton Justus Thibaut.
I England: tilhengere av Savigny vs. de inspirert av Bentham (for privatrettskodifikasjon).

Stortinget gav opp en samlet kodifikasjon for Norge

1845

Cristian Krogh og Claus Winter Hjelm fikk hovedansvaret.
Førte til Kriminalloven, Arveloven, Panteloven, Konkursloven

Frankrike opphevet slaveriet i koloniene for godt

1848

Ønske om én tysk stat

1848

Februarrevolusjonen i Frankrike førte til denne bevegelsen.
Det ble laget et forfatningsutkast som skulle samle Tyskland, men hvem skulle bli monark og hvor skulle grensene gå? Dette skjedde ikke før 1871.

Skille mellom common law og civil law-land

1850

Common law oppstår i 1150.
Civil law oppstår på 1200-tallet.

Tariffavtaler.

1850

England fikk sine første kollektive avtaler på midten av 1800-tallet Begynnelsen på tariffavtaler. Fikk et stort omfang i England før 1900. Tyskland fikk sin første tariffavtale i 1873.

Skandinavismen

Period: 1850 to 1872

En bevegelse som hadde som mål å få Danmark, Norge og Sverige nærmere hverandre. Samarbeidet ble institusjonalisert gjennom De nordiske juristmøter.

USA ble verdens største industrinasjon

Period: 1850 to 1900

Fikk ny kartellovgivning

Lov om Arv i Norge

1854

Innførte full testasjonsfrihet der det ikke fantes livsarvinger

Tysk handelslovbok

1861

Companies Act

1862

Parlamentet i England vedtok denne. Den ble innflytelsesrik for all senere selskapslovgivning.

Alle ugifte kvinner over 25 år fikk full myndighet.

1863

I Lov om Kvindens Myndighed

Amerikanske slaver og frigjorte slaver ble borgere og beskyttet av forfatningen

1868

Gjennom Fourteenth Amendment.

"The Subjection of Women"

1869

Av den engelske filosofen John Stuart Mill

Tysk forfatning

1871

Etter 1815 hadde Tyskland flere mindre forfatningsstater, inspirert av Napoleon.
Februarrevolusjonen i Frankrike i 1848 førte til uro i tyske stater, og det ble laget som mål å skape én tysk stat.
Dette skjedde i først i 1871, etter å nesten ha klart det i 1848-49. i 1871 ble det etablert en konstitusjonell ordning.
Det tyske kongedømmet varte frem til 1918 da 1. verdenskrig tok slutt.

Tysk keiserdømme

Period: 1871 to 1918

Fellesnordiske lover

1880

Japansk forfatning

1889

Inspirert av de vestlige forfatningene. Særlig av tysk forfatning.

Engelsk selskapslov

1890

Partnership Act

Inntektsskatt til staten ble innført

1891

Engelsk kjøpslov

1893

Sale of Goods Act

Debatt om viljesteori rundt 1900

1900

Totalitære stater

1900

Tyskland: 1933
Sovjet: 1917-1991(Lenin, Stalin)
Spania fascismen: 1939-1975 (Franco)
Portugal facismen: 1933-1975
Italia facismen: 1922-1943 (Moussolini)

Aksjeselskapslovgivningens todeling

1908

Den engelske Consilidation Act fra 1908 skilte mellom store og små aksjesselskaper. Aksjeselskapslovgivningens todeling ble et viktig trekk gjennom 1900-tallets selskapslovgivning.

Norsk handelslov

1910

Norge og Danmark var langt etter resten av Europa.

ZGB, Sveitisk kodifikasjon.

1912

Inspirert fra tyske BGB

1. Verdenskrig

Period: 1914 to 1918

Første verdenskrig 1914-1918: Global konflikt utløst av skuddene i Sarajevo. Resulterte i Versaillestraktaten mellom de beseirende og Tyskland. Tyskland fikk all skylden og stor krigsgjeld.
Fører til enorm misnøye i Tyskland.
Og gjør at Hitler blir valgt demokratisk som kansler. Tar deretter over med statskupp og blir fører.

Revolusjon i Russland

1917

Keiserriket brøt sammen. Fikk president.

Mellomkrigstiden

Period: 1918 to 1939

Under Weimarrepublikken kommer Weimarforfatningen i 1919: Hjemlet rett til medvirkning i lønns- og arbeidsbetingelser.
Nazipartiet opprettes 1919: Basis i en nasjonalsosialistisk ideologi der antikommunisme, nasjonalisme og antisemittisme sto sentralt.

Versaillestraktaten

1919

To forhold blir fastlagt:
- Tysklands stilling
- Opprettelse av Folkeforbundet Det ble opprettet en folkerettslig domstol i Haag - inspirert av den norske jussprofessoren Francis Hagerup.

Weimarrepublikken

Period: 1919 to 1933

En følge av keiserrikets sammenbrudd i 1918.
Under Weimarrepublikken kommer Weimarforfatningen i 1919: Hjemlet rett til medvirkning i lønns- og arbeidsbetingelser.

Norges første navnelov

1923

Det ble pliktig å ha et for- og et etternavn.

Den første russiske forfatningen

1924

Hentet ideer fra den amerikanske.

Russland et autokratisk diktatur

1929

Etter Lenins død overtok Josef Stalin

Tysk diktatur

Period: 1933 to 1945

Nazi-Tyskland. Det ble innført diktatur ved at Hitler utnyttet de mulighetene forfatningen gav.

Nürnberglovene

1935

Systematiserte den tyske befolkningen etter rasekriterier

2. Verdenskrig

Period: 1940 to 1945

Skilsmisse ble et massefenomen

1945

Nasjonalisering av store selskaper ble vanlig

1945

I Europa skjedde det nasjonalisering av store selskaper, særlig i England og Frankrike. Statlig overtakelse av privat eide aksjer.

Etterkrigstid

Period: 1945 to 1991

1945 - Nürnbergprosessene (Nürnbergprosessen fikk stor folkerettslig betydning idet dommene fastsatte rettsprinsipper for avstraffelse av krigsforbrytere og bidro til utvidelse av. menneskerettighetsvernet).Menneskerettighetene fikk universell karakter.
1945 - FN
1948 - FNs mennskerettighetserklæring
1949 - NATO
1950 - EMK
1952 - Grunnlaget for EU (Ble opprettet i 1993)
1955 - Warzawapakten

Den kalde krigen

Period: 1947 to 1990

Avsluttet ved Sovjetunionens avvikling.

Tysk forfatning

1949

Gjeldende idag

Velferdsstaten

Period: 1950 to 2021

Videreutvikling av forfatningsstaten og begynnelsen av forvaltningsstaten.
1950: Marshall definerer velferd som regulerer innbyggernes forhold til staten, og skatt blir brukt for å betale for velferdsordninger.
Individene gikk fra å være sivile private rettigheter, til på 1800-tallet å inkludere politiske rettigheter, til sosiale på 1900-tallet. S. 320

EU

1952

Målet var å hindre en ny krig mellom europeiske land.
1959 - Grunnlaget med kull- og stålunion.
1958 - Romatraktaten, Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF)
1967 - EF
1993: EU, et resultat av Maastricht-traktaten

Norge innfører fri abort

1978

FNs kvinnekonvensjon

1979

Europarådets ønske om å harmonisere medlemslandendes privatrett

1989

Side 364

Sovjetunionens avvikling

1990

Resultat etter at statene under sovjetisk kontroll fikk liberale forfatninger.

Skille mellom AS og ASA

1997