-
Babylon var en akkadisk bystat opprettet i 1867 f.Kr. i oldtidens Mesopotamia. Elvekulturer
Likevektsprinsippet. Øye for øye -
Peker opp på Gud som har gitt loven. Dette følger i senere lover.
-
Jodiske folket utgjorde aldri en stat, men hadde kongedømmer. Usikkert når retten oppsto, fordi Mosebøkene ble nedskrevet over så mange år.
-
Drakonsk lovgivning
-
Drakon og Solon.
Forbilde for europeisk forfatningsutvikling på 1700- og 1800-tallet. -
-
Kinesisk filosof, konfutsianismen. Fokuserte på li.
-
-
Det oppsto statslignende imperier. Mesopotamia, Egypt, Kina
-
Usikker akkurat når
-
Den romerske rettens første kjente lovgivning.
-
-
Ideen om lov og rimelighet
-
Tilhenger av fa
-
Han-, Tang-, Song-, Ming-dynastiet.
1912 - Kina innfører republikk -
-
Kalles også Det Østromerske riket. Konstantinopel var hovedstad. Går under ved erobringen av Konstantinopel. Grunnlag i keiser Justinians lovgivning.
Ecloga, Rhodiske sjølov, Basilika, Hexabiblos -
Keiser Justinians lovgivning
-
-
-
Romerrikets fall i vest førte til at bykulturen ble vesentlig svekket.
-
Dette gjør keiser Justinian i det østromerske riket
-
Justinias lovgivning. Med Institutiones, Digestene, Codex, Novellea. Fikk navnet først etter den ble trykt første gang i 1583. (Side 193)
-
Det bysantiske riket hadde sin storhetstid.
Hans lovgivning gav grunnlag for den bysantiske retten -
Døde i 632
-
Spredte seg raskt gjennom handel, misjonering og krigføring. Var et skille rundt 1800-tallet ved den europeiske koloniseringen av mange islamske stater.
-
En viktig institusjon. Denne måten å håndtere læremeninger på var sannsynligvis inspirert av romersk rett og retorikkskolene.
-
-
En ideologi i Vest-Europa som bygger på en forsvars- og styringsorden.
Utvikler etterhvert føydalretten.
Sterkt statsstyre svekker føydalismen - svak kongemakt legger til rette for føydalisme. -
Side 169. Og side 171. Plasseres som en del av det franske rikets måte å organisere seg på. Norge blir ikke føydalisert fordi vi har en sterk tingtradisjon. Godsjurisdiksjoner blir ikke avskaffet før den franske revolusjonen.
-
Romersk keiser fra år 800.
-
Karl den stores lovgivning i Romerriket
-
-
Endte ved Slaget ved Stamford Bridge.
-
-
Likevektsprinsippet vin finner i babylonsk og egyptisk rett. Øye for øye og tann for tann.
-
-
Blir erstattet med en ny rettslig definert persongruppe; "Ufrie bønder"
-
Først Danmark, så Norge, og så Sverige.
-
-
Erstatter slavene
-
Tidligere var det lokale biskoper
-
De fleste deler av Europa var blitt kristnet
-
Skjellsettende for Europas historie.
Preger Europas bystruktur. -
Langsomt fra 1100. Helhetlig i fra 1150.
-
En begynte å studere Justinians lov. Skolen i Bologna var den første.
-
-
Påvirket av kanonisk og romersk rett. Men den var i større grad påvirket av handelsvaner.
-
-
Glossatorene skrev glosser, som betydde at de siktet på å forklare og fortolke Justinians lov.
-
En vitenskapelig metode. En fant innovative måter å bruke antikkens tekster på for å besvare nye spørsmål.
-
-
Bulgarus (før 1100-1160), Martinius (før 1100-før 1160), Jacobus (før 1120-1178) og Hugo (?-før 1170)
-
Den ble skrevet ned og vitenskapelig bearbeidet
-
Betraktes som en tidlig internasjonal anerkjennelse av kongedømmet
-
Disse ble senere til common law.
-
Gjorde det mulig for Kongen fra midten av 1200-tallet og sette i gang med større lovgiverarbeider,
-
S. 221. Ble til common law
-
Den mest kjente glossatoren
-
Sverre-ætten. Tidligere var tingene de rettslige organene.
-
Straffing av de som flyktet fra godset, som brennmerking i pannene, var vanlig tidligere. Kongen bestemte i 1315 å fri alle ufri bønder. S. 174.
-
-
Effektiv kommunikasjon innad i kirken.
-
S. 221. Dokument fra engelsk middelalder. Uttrykk for en styrking av et mer uavhengig rettssystem. Kongen ble presset til å skrive under. Den får et fornyet lib på 1500-tallet.
-
Forfattet av glossatoren Accursius. Avslutning i 1234
-
Keiser Fredrik utarbeidet denne verdslige loven som en utfordring mot pavens Liber Extra. Varte i kongedømmet Napoli fram til 1809.
-
Handelslovgivning i Venezia. Satt sammen av tre bøker.
-
-
-
De fortsatte fortolkningsarbeidet med den romerske retten, men det ble gjort på bredere samfunnsrelaterte måter en glossatorenes lovtekstanalysser.
Dictum og Ratio -1. Rettslig problemstilling 2. Ordlyd og fornuft -
Glossa ordinara er en parallell til denne. Aquinas hadde en mer gjennomført systematikk.
-
Gitt av kong Alfonso. Den mest berømte av Kastillas lovbøker. Preget av den nye lærde rett og med romerske og kanoniske innslag.
-
Kong Håkons sønn Magnus. Ble kalt Magnus Lagabøter. Virksom til 1687.
-
Kong Håkons sønn Magnus. Ble kalt Magnus Lagabøter
-
En viktig kommentator. Gav bidrag til privatrett, offentlig rett og internasjonal privatrett
-
Kongemakten i Frankrike besluttet dette på bakgrunn av at alle mennesker var født frie.
-
40 % dødsrate i Europa. Fører til en nedgang i handel, jordbruk, arbeid osv. Fører til en stopp i samfunnet.
Vendepunkt i middelalderen -folk gikk rundt og tok gårder. Trengte ikke lenger å leie jord. Føydalsystemet går i oppløsning i senmiddelalderen. -
En ny kulturell og politisk bevegelse som startet i Italia. Rettshumanistene valgte Florentina som grunntekst.
-
-
Frankrike mot England
-
-
Barcelonas sjørett
-
Forbindelse tilbake i høymiddelalderen da geistlige og verdslige makter satte i gang forfølgelse av jøder, kjettere, sodomitter og spedalske.
Jean Bodin skrev om heksene og anbefalte brenning. -
-
Det ble vanlig å trykke nye lover og utgi eldre gjeldene lover i trykt form
-
-
Begynner med oppdagelsen av Amerika. Utvikling i flere faser:
1) Iberiske tidsalder: spanske og portugisiske kongemakter hadde hel eller delvis kontroll over Amerika (1492-ca.1820).
2) Handelskompanier: Frankrike, England og Nederland etablerte kontroll over handel i Amerika, Asia og Afrika gjennom privilegerte handelskompanier (1600-ca.1850)
3) Imperialisme: Høydepunktet for europeiske staters formelle kontroll over store deler av Asia og Afrika (ca. 1850-1950)
4) Avkolonialisering 1930-1980 -
Reformasjon begrenset den kanoniske rett. Romersk rett ble ledet inn i mer politiserte sammenhenger. Varte frem til 1700?
-
Det kom av utvidelse av geografiske området (vi oppdaget Amerika), og styrkingen av statsmakt i det europeiske kongedømmet og bystater.
-
Boka sier 1750
-
-
-
Staten blir en økonomisk stat. Handler om hvordan staten organiserer rettslige og økonomiske innenlandske og utenlandske markeder.
Jean Bodin.
Utvikler seg til proteksjonisme (beskytte innenlandske varer og produksjon ved. for eksempel skattelegging osv) - EU og de fire friheter.
Eks. den engelske navigation acts.
S. 247 -
Utløst av Martin Luther. Omveltning fra katolisme til protestantisme. Protestantene tok over jurisdiksjon. Protestantene la stor vekt på å oversette Bibelen fra Latin til folkespråk - den skulle bli mer tilgjengelig. S. 241
-
-
-
-
Den fremste rettshumanist og naturrettsjurist
-
-
Fransk filosof
-
Hugo Grotius innledet tanken om aksiom.
-
-
Bygger på naturretten. Mennesket er i stand til å inngå avtaler.
Krav til gyldig avtale - fri vilje, mangler, godt formål (se kong Kristian V), likevektsprinsippet
Bygger på kirkens kanoniske kontraktsrett, romerretten og moralfilosofi.
Aristoteles - Aquinas.
Sammfunnskontrakten er en viktig konsekvens. -
Grotius formulerte et prinsipp om at havet er fritt
-
Startet da Parlamentet i England vedtok etter forslag fra Edward Coke. England hadde den mest utviklede patentretten før 1800.
S. 384 -
Også Naturrettsforfatter
-
Filosof og jurist
-
Pga. spenningen mellom kongemakt og parlament.
-
-
Bygger på ideen om kontrakt. Det kunne opprettes kontrakt mellom alt.
Kontrakt mellom hvert individ om samfunnet.
Grotuis, Wolff, Pfufendorf, Hobbes.
Føremålet med samfunnskontrakten er å forklara korleis samfunn oppstår, og ikkje korleis retten som samfunnet vert regulert av oppstår. Derfor kan vi operere med samfunnskontrakten utan å trekke inn naturretten. Likevel er det naturlig å koble de to -samfunnskontakten forklarar byrjinga på samfunnet, og naturretten er samfunnet sin grunnlov. -
Engelsk lovgivning som styrket Englands handelsflåte.
Britene kunne kun frakte sine varer på britiske skip. Og USA kunne kun eksportere sine varer til England. -
Rettslig innføring av kongelig enevelde. Gjaldt som Norges grunnlov frem til 1814. Varte i Danmark frem til 1848.
-
-
Landsloven var gjeldende inntil nå
Resultatet av omfattende revisjon av norsk rett. Sammenfallende med Danske lov av 1683, men på en del områder ble norske ordninger akseptert (bl.a. jordleie, odel, åseterett og handel). Loven fortsatte den lange codex-tradisjonen som norsk lovgivning hadde hatt siden Magnus Lagabøters landslov, og Danske og Norske lov vakte interesse i utlandet for deres realisering av kodifikasjonsformen. Stor betydning for rettslivet til langt opp på 1800-tallet. -
En formell begrensning av den engelske kongemakten
-
-
Engelsk forfatning
-
-
Tysk filosof. Opplysningsforfatter.
-
Engelsk jurist. Skeptisk til naturretten som kilde til materiell rett.
-
Startet i England.
-
Side 378.
Fem elementer:
Agrar revolusjon, teknologiske innovasjoner, sterkere arbeidsdeling, forandringer i transportformer og ny måter å generere kapital på.
Begynner 1750 i England, men 1765 kom spinning Jenny.
Konsekvenser for rettsutvikling: handelslover, patentlover, moderne aksjeselskap osv. Kapitalisme vokser frem. -
13 amerikanske stater erklærte seg uavhengige. Ønske om like rettigheter som engelskmenn.
-
Ideen om samfunnskontrakten utvikler seg til forfatningsstater på 1800-tallet, og har linjer frem til idag.
Bygget ut fra Den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776. Opplysningstiden var i 1750, man begynte å tenke. Nå hentet man legitimiteten sin fra noe annet enn Gud. -
Tanken om menneskerettigheter startet med de to rettslige dokumentene "The declaration of Independence" USA 1777, og en fra Frankrike i 1789. Fra 1776 til 1815 kom de moderne menneskerettighetene til. Et sentralt trekk ved den første fasen av menneskerettigheter var deres universelle status, at de rettet seg til alle mennesker i alle land. Etter 1815 var menneskerettigheter først og fremst et spørsmål om nasjonale rettskilder, borgerrettigheter.
-
Den franske menneskerettighetserklæringen i 1789 ble et radikalt skifte.
-
-
Det europeiske og det globale rettssystemet blir endret på fundamentale måter
-
Den blir ratifisert av 9 av 13 stater. De siste 4 -anti-føderalister.
1770 - opprør mot den britiske Navigation Act fra 1661. Britene kunne kun frakte sine varer på britiske skip. Og USA kunne kun eksportere sine varer til England.
Boston Tea Party 1773-Aksjonen var en reaksjon på teskatten som kongen i Storbritannia hadde pålagt kolonien når de importerte te fra England. Dette ble regulert i Navigation Act.
Senere konflikt mellom føderalister og anti-føderelister (The Whiskey Rebellion 1794). -
-
-
Etter den franske revolusjonen.
Preget hele 1800-tallet.
Kvinner fikk egenskapen av å være individ, men ikke politiske aktører (passive borgere), Frem til dette hadde de vært objekter.
1905: Mock-avstemning i Norge.
1907: begrenset stemmerett v. stortingsvalg
1910: allmenn stemmerett ved kommunevalg
1913: allmenn stemmerett -
Deretter nye i 1793, 1795, 1799, 1804 og 1814.
-
10 Amendments ble vedtatt i den føderale forfatningen. Av George Mason.
-
Ble en viktig modell for senere lovgivning.
-
Hvordan skape fred.
-
Parlamentet vedtok
-
Uavhengighetserklæring USA + Revolusjon i Frankrike
Ideen om samfunnskontrakten utvikler seg til forfatningsstater på 1800tallet -har linjer helt frem til idag.
Formelle egenskaper: skrevet dokument som uttømmende regulerte det sentrale ved statsdannelsen.
Materielle egenskaper: folkesuverenitet, økt politisk frihet og maktfordeling, menneskerettigheter basert på de naturlige retter.
formål: erstatte eneveldet/andre autoritære styreformer (maktfordeling)
Mange forfatninger i vestlige verden -
-
1800tallet: samler all positiv rett i tekst.
Kodifikasjonstanken stammer fra naturretten
Code Civile (se eget event)
Grl. § 94 (Norge) Mislykket forsøk på strafferettsbok
Resultatet i Tyskland BGB, vedtatt 1896 trådt i kraft 1900 og gjelder fortsatt.
Se rettshistoriske årstallhefte - alle verdens privatrettskodifikasjoner -
-
s. 428
-
Fransk sivilt lovverk
-
Napoleons krigføring førte til dette
-
Fransk handelslov
-
-
Opphevet folkesuverenitet som forfatningsgrunnlag. Men beholdt maktfordeling, utøvende makt, parlamentarisk kontroll og menneskerettigheter.
I ettertid har det kommet i 1830, 1848, 1852, 1875, 1946, 1958 -
Union med Sverige fra 1814-1905.
Bakgrunnen er Sverige vinner Norge fra Danmark etter at at Danmark var i allianse med Napoleon og hans tap i 1815. -
s.354-
Friedrich Carl von Savigny 1779-1861, mest berømte og innflytelsesrike juristen på 1800tallet. "Tiden var ikke moden for en kodifikasjon". Mente at retten fant sitt naturlige uttrykk i folkets sedvaner, var imot den herskende naturrettslære. Ledetanken hans var at retten var noe som vokste langsomt fram som et produkt av nasjonens historiske utvikling Motpart: Anton Justus Thibaut.
I England: tilhengere av Savigny vs. de inspirert av Bentham (for privatrettskodifikasjon). -
Cristian Krogh og Claus Winter Hjelm fikk hovedansvaret.
Førte til Kriminalloven, Arveloven, Panteloven, Konkursloven -
-
Februarrevolusjonen i Frankrike førte til denne bevegelsen.
Det ble laget et forfatningsutkast som skulle samle Tyskland, men hvem skulle bli monark og hvor skulle grensene gå? Dette skjedde ikke før 1871. -
Common law oppstår i 1150.
Civil law oppstår på 1200-tallet. -
England fikk sine første kollektive avtaler på midten av 1800-tallet Begynnelsen på tariffavtaler. Fikk et stort omfang i England før 1900. Tyskland fikk sin første tariffavtale i 1873.
-
En bevegelse som hadde som mål å få Danmark, Norge og Sverige nærmere hverandre. Samarbeidet ble institusjonalisert gjennom De nordiske juristmøter.
-
Fikk ny kartellovgivning
-
Innførte full testasjonsfrihet der det ikke fantes livsarvinger
-
-
Parlamentet i England vedtok denne. Den ble innflytelsesrik for all senere selskapslovgivning.
-
I Lov om Kvindens Myndighed
-
Gjennom Fourteenth Amendment.
-
Av den engelske filosofen John Stuart Mill
-
Etter 1815 hadde Tyskland flere mindre forfatningsstater, inspirert av Napoleon.
Februarrevolusjonen i Frankrike i 1848 førte til uro i tyske stater, og det ble laget som mål å skape én tysk stat.
Dette skjedde i først i 1871, etter å nesten ha klart det i 1848-49. i 1871 ble det etablert en konstitusjonell ordning.
Det tyske kongedømmet varte frem til 1918 da 1. verdenskrig tok slutt. -
-
-
Inspirert av de vestlige forfatningene. Særlig av tysk forfatning.
-
Partnership Act
-
-
Sale of Goods Act
-
-
Tyskland: 1933
Sovjet: 1917-1991(Lenin, Stalin)
Spania fascismen: 1939-1975 (Franco)
Portugal facismen: 1933-1975
Italia facismen: 1922-1943 (Moussolini) -
Den engelske Consilidation Act fra 1908 skilte mellom store og små aksjesselskaper. Aksjeselskapslovgivningens todeling ble et viktig trekk gjennom 1900-tallets selskapslovgivning.
-
Norge og Danmark var langt etter resten av Europa.
-
Inspirert fra tyske BGB
-
Første verdenskrig 1914-1918: Global konflikt utløst av skuddene i Sarajevo. Resulterte i Versaillestraktaten mellom de beseirende og Tyskland. Tyskland fikk all skylden og stor krigsgjeld.
Fører til enorm misnøye i Tyskland.
Og gjør at Hitler blir valgt demokratisk som kansler. Tar deretter over med statskupp og blir fører. -
Keiserriket brøt sammen. Fikk president.
-
Under Weimarrepublikken kommer Weimarforfatningen i 1919: Hjemlet rett til medvirkning i lønns- og arbeidsbetingelser.
Nazipartiet opprettes 1919: Basis i en nasjonalsosialistisk ideologi der antikommunisme, nasjonalisme og antisemittisme sto sentralt. -
To forhold blir fastlagt:
- Tysklands stilling
- Opprettelse av Folkeforbundet Det ble opprettet en folkerettslig domstol i Haag - inspirert av den norske jussprofessoren Francis Hagerup. -
En følge av keiserrikets sammenbrudd i 1918.
Under Weimarrepublikken kommer Weimarforfatningen i 1919: Hjemlet rett til medvirkning i lønns- og arbeidsbetingelser. -
Det ble pliktig å ha et for- og et etternavn.
-
Hentet ideer fra den amerikanske.
-
Etter Lenins død overtok Josef Stalin
-
Nazi-Tyskland. Det ble innført diktatur ved at Hitler utnyttet de mulighetene forfatningen gav.
-
Systematiserte den tyske befolkningen etter rasekriterier
-
-
-
I Europa skjedde det nasjonalisering av store selskaper, særlig i England og Frankrike. Statlig overtakelse av privat eide aksjer.
-
1945 - Nürnbergprosessene (Nürnbergprosessen fikk stor folkerettslig betydning idet dommene fastsatte rettsprinsipper for avstraffelse av krigsforbrytere og bidro til utvidelse av. menneskerettighetsvernet).Menneskerettighetene fikk universell karakter.
1945 - FN
1948 - FNs mennskerettighetserklæring
1949 - NATO
1950 - EMK
1952 - Grunnlaget for EU (Ble opprettet i 1993)
1955 - Warzawapakten -
Avsluttet ved Sovjetunionens avvikling.
-
Gjeldende idag
-
Videreutvikling av forfatningsstaten og begynnelsen av forvaltningsstaten.
1950: Marshall definerer velferd som regulerer innbyggernes forhold til staten, og skatt blir brukt for å betale for velferdsordninger.
Individene gikk fra å være sivile private rettigheter, til på 1800-tallet å inkludere politiske rettigheter, til sosiale på 1900-tallet. S. 320 -
Målet var å hindre en ny krig mellom europeiske land.
1959 - Grunnlaget med kull- og stålunion.
1958 - Romatraktaten, Det europeiske økonomiske fellesskap (EØF)
1967 - EF
1993: EU, et resultat av Maastricht-traktaten -
-
-
Side 364
-
Resultat etter at statene under sovjetisk kontroll fikk liberale forfatninger.
-