-
Industraliseringen førte til at folk flyttet til byene. Folk arbeidet nå bestemte arbeidstimer, noe som betyr fritid. Folk trengte noe å gjør i fritiden, og mange begynte derfor med idrett.
-
I 1855 stiftet tyske håndverksvenner den første Turn foreningen i Kristiania. De ønsket ikke å binde idretten like sterkt til forrsvarsaken (som centralforeningen) men hadde hler fokus på utvikle det harmoniske og sunne mennesket. gjennom allsidig trening. Felleskapet spilte også en stor rolle her
-
37 politikere, offiserer, embetsmenn og handelsmenn tar initiativet til å fremme skyttersaken gjennom en landsomfattende orginasjon. Plassen i militæret var begrenset, men det var viktig at en større del av befolkningen var bra trent og dyktige hvis det skulle bryte ut krig mot Sverige.
-
I 1881 dukket det opp nye skytterorganisasjoner, som ble kalt folkevæpningssamlag. Dette var en reaksjon på en demokratisk organisasjon, kalt Centralforeningen, som ble styrt av noen konservative, mektige menn
-
Det er nå nesten 250 skytterlag og 12 000 medlemmer. Centralforeningen har derimot baer 120 lag og 6000 medlemmer.
-
Den første fotballklubben i Norge ble stiftet i 1885, og het Christiania Football club
-
Norges første gymnastikk- og turnforbund ble stiftet
-
Stortinget vil at skytterne skal samle seg igjen i en organisasjon, som ble til Det frivillige Skyttervesen. Bakgrunnen er politisk med tanke på hæren.
-
Fagforæninge Idrætsforening ble stiftet og den ble senere døpt Sportsklubben 09. Klubbene tok opp friidrett, boksing, bryting og etterhvert fotball.
-
Norges Riksforbund for Idrett. Organisasjon for ski, sykling, løp, og etterhvert også skiskyting og løping i terrenget. Senere bytttet de navn til Norges Landsforbund
-
Noen unge arbeidere på Grunerløkka i Oslo stiftet idrettsklubben Sportacus
-
Arbeidernes idrettsforbund ble stiftet.Formålet var å utvikle masseidretten. De ønsket å utvikle en form for idrett som vendte seg vekk fra den borgerlige konkurransementaliteten.
-
slagordet “Ikke trellekår, men frie menn” byttet ut med “Frihet, Sunnhet, Kultur”. Dette bruker den organiserte idretten fortsatt.
-
Landsforbundets Olaf Helset og AIFs Rolf Holme erklærte idrettstreik
-
Selvom det var idrettstreik i Norge under krigsårene, ble det drevet med idrett illegalt. Både i fangeleierer hjemme og ute og ikke minst blandt norske flyktninger i utlandet. Det ble også drevet med llegale idretten Innenfor Norges grenser, denne idretten ble også kalt for Jøssingsidretten. Det ble arrangerte diverse illegale fotball kamper og andre illegale "arrangementer"
-
-
AIF og Norges landforbund for idrett slått sammen i 1940, får nå navnet Norges idretts forbund
-
Statens ungdoms- og idrettskontor (STUI) ble opprettet av Stortinget 1946. I 1949 ble det underlagt Kirke- og undervisningsdepartementet.
-
Det var STUI som fikk hoved ansvaret for utbygging av idrettsanlegg. De gikk inn for et allsidig idrettstulbud for alle Nordmenn. Tippemidler skulle i hovedsak finansiere anleggene.
-
Det var en stagnasjon i antall medlemmer i NIF gjennom 1950-årene. Det var en del nordmenn som drev med idrettsaktivitet, men svært få som var med i NIF. Tillitsmannskrise, ungdommens dårlige holdning og mangel på penger blir sett på som årsaker til dette.
-
Bildet endret seg utover 1960-årene og vi nå så en stor vekst i antall medlemmer, lag og budsjettet vokste. Noe av grunnen bak denne økningen var at stadig nye idrette ble tatt opp som særdorbund i NIF.
-
Det blå idrettstinget i 1965 bestemt at idretten burde utvikle et bredere tilbud til den voksne befolkningen. Dette førte til trim aksjonen, som ble startet i 1967. De ønsket at Trim skulle være et alternativ til konkurranse idretten. Trim aksjonen ble en suksess.
-
Det ble i 1985 satt i gang en felles, norsk toppidrettssatsing med OL i 1988 som mål, kalt "Prosjekt 88". Prosjektet var et samarbeid mellom Norges idrettsforbund og Norges Olympiske Komité. Kort oppsummert var formålet å få satt norsk toppidrett på kartet igjen, etter et heller magert utbytte i vinter-OL i 1984 Hentet fra Olympiatoppen sine nettsider
-
-
-
i 2007 bytter dem navn til Norges idrettsforbund og olympiske og Paralympiske komité.