Norsk språkhistorie

Urnordisk tid

200

Runetekster, var en nordisk variant av indoeuropeisk. Både i Norge, Sverige og Danmark var språket det samme.

Norrøn tid

700

Språket i Skandinavia var blitt det vi kaller norrønt. Vikingene tok med seg språket, og folk snakket norrønt på Island, Grønland og Færøyene. Man begynte også å skrive med latinske bokstaver, de bokstavene vi bruker i dag. Allerede i norrøn tid var det dialektforskjeller i Skandinavia og som århundrene fulgte ble forskjellene større. Fordi folk bodde spredt her i landet, forandret språket seg litt forskjellig fra landsdel til landsdel.

Svartedauen

1346

Svartedauden var en pest-pandemi som rammet Europa i årene fra 1346 til 1353. Den spredte seg fra Asia til Europa, Afrika og Midtøsten. Pest er en sykdom man får av å bli smittet av en spesiell bakterie. Svartedauden smittet først fra rotter til mennesker via lopper. Lopper som hadde bitt rotter, hoppet over på mennesker og tok med seg bakterier. På 1300-tallet fantes det ingen god medisin mot pest, derfor døde over halvparten av de som ble syke.

Mellomnorsk tid

1350

Rundt år 1350 kom svartedauen og Norge hadde det veldig vanskelig. Vi gikk inn i en union med Sverige og Danmark og det Norske språket ble sterkt påvirket av Dansk og Svensk. Denne tiden fra rundt 1350 til 1550 kaller vi for mellomnorsk tid. Vi får inn mange nye ord og begreper fra nabolandene våre som helt klart lå i en dominerende stiling ovenfor Norge.

Moderne norsk tid

1536

Moderne norsk er språket i Norge etter 1536. Perioden startet samme tid som reformasjonen. Moderne norsk deles inn i tidlig moderne norsk (1536-1814) og nyere moderne norsk fra 1814. I tidlig moderne norsk ble dansk brukt som skriftspråk, mens de norske dialektene ble brukt i dagligtalen. Nyere moderne norsk starter i 1814 med løsrivelsen fra Danmark og etableringen av Norge som stat. Ord fra norske dialekter skulle tas inn i skriftspråket, og at skrivemåtene skulle passe bedre med norsk uttale.

Danske tid

1550

I rundt 1550 tar Danmark over i Norge og Norge blir en del av Danmark. Dette kaller vi for Dansketiden. Dansk blir det nye skriftspråket i Norge og personer med høy status snakker dansk. Resten av befolkningen har også dansk som skriftspråk men snakker forskjellige norske dialekter.

Norge får egen grunnlov

1814

Fram til 1814 var Norge en del av Danmark. Skriftspråket var Dansk og hadde vært Dansk siden 1400-tallet. I 1814 kom Norge i Union med Sverige, men nordmennene rakk å lage sin egen grunnlov før de gikk inn i unionen. Da kom også kravet om et eget skriftspråk. Debatten rundt et norsk skriftspråk kom for fullt i 1830-årene, og uenigheten var stor. Hvordan skulle dette norske skriftspråket se ut? Det var tre muligheter: Dansk som skriftspråk, et fornorsket dansk eller et nytt norsk skriftspråk.

Knud Knudsen

1830

Knud Knudsen var lærer og språkforsker. Gjennom arbeidet sitt i skolen så han hvordan elevene slet med det danske skriftspråket. Han ønsket et språk som lå nærmere talemålet. Han kalte dette språket riksmål. Synet til Knudsen ble fulgt opp i en rettskrivningsreform i 1862. Knudsens riksmål ble utgangspunktet for dagens bokmål.

Ivar Aasen

1830

Ivar Aasen tok på seg oppgaven å lage et helt nytt skriftspråk. Allerede som 22-åring begynte han å samle dialekter fra sitt hjemsted på Sunnmøre. Vitenskapsselskapet i Trondheim ga Aasen et stipend, som gjorde det mulig for ham å reise rundt i Norge og studere norske dialekter. Mellom 1842 og 1868 reiste han i det sørlige Norge for å samle informasjon. I 1850 utga han Ordbok over det norske folkesprog. Dette dannet grunnlaget for det som senere ble kjent som landsmål, som i dag er nynorsk.

språkdebatten

1830

I 1830 ble det med språk en stor sak, noen vil beholde danskene i landet, disse ble kalt for danom Moner. Im mensan Andre ville gjøre om på skriftspråket og gjøre det mer norsk, disse ble kalt for patrioter, to av disse patriotene var Knud Knudsen og Ivar Aasen.

Likestilt

1885

Partiet venstre gikk inn for å innføre landsmål, og da de vant stortingsvalget i 1884, sørget de for at i 1885 for å likestille de to målformene riksmål og landsmål. Begge skulle være offisielle norske skriftspråk. Dette kalles jamstellingsvedtaket og gjelder fremdeles, også i dag har vi to skriftspråk i Norge, bokmål og nynorsk.

Nynorsk for alle

1972

Alle elever ble forpliktet gjennom skolen å lære seg både bokmål og nynorsk.

Språket i dag

2024

Språkdebatten i dag er ikke like intens som på 1900-tallet, men diskusjonen rundt sidemålsundervisningen er fremdeles levende. I dag er det naturlig for mange å bruke dialekten sin, også offentlig, for eksempel i radio, på TV og i sanger. Går vi tilbake til midten av 1900-tallet, var det ikke slik. Da ble ikke dialekter sett på som "pent språk", og mange la om talemålet sitt i retning av skriftspråket.

Kilder

Feb 13, 2025

Basisbok side 347-353
★ Det Norske Språket! ★ | Skoleprosjekt | Emil Walseth
https://lille.snl.no/svartedauden
https://snl.no/moderne_norsk