Demokratisering i Norge

Grunnloven

1814

I de tidlige maidagene ble det stemt over Grunnlovens paragrafer en etter en på Eidsvoll. Her ble det også vedtatt at de som skulle få stemmerett var menn over 25 år som hadde bosted i Norge i minst 5 år. Hvis de bodde på landet måtte de eie eller leie jord, og innbyggerne i byer måtte ha borgerskap eller eie en eiendom av en viss verdi. Alle embetsmenn hadde også stemmerett. Rundt 15-20% av befolkningen kunne derfor være med å bestemme i Norge.

Vern av grunnloven

1818

I 1818 ble Karl Johan konge over Sverige og Norge og i årene etter foreslo han flere endringer av Grunnloven som ville styrke hans makt på bekostning av Stortinget. Stortinget, dominert av embetsmenn, avslo endringsforslagene. Deres vern av Grunnloven er blitt kalt grunnlovskonservatismen. På den ene siden forsvarte den Stortinget og folkets makt, men det var vanskelig å få fjernet negative sider som Jødeparagrafen. Vern av grunnloven var viktig for å unngå en tettere sammenslutning av S+N

Bøndene i flertall på Stortinget

1833

I 1833 var det for første gang flere bønder enn embetsmenn på Stortinget, Mens bøndene tidligere til en viss grad hadde sluttet opp om ebetsmennenes styre, var det flere bønder som nå mente at de måtte få flere av sine egne representanter inn i nasjonalforsamlingen. John Neergaard var blant de fremste agitatorene for flere bønder på Stortinget. Han var selv bonde og hadde vært stortingsrepresentant.

Kommunalt selvstyre

1837

Et viktig mål for bøndene på Stortinget var å redusere statens utgifter slik at skattenivået kunne holdes på et lavest mulig nivå. Videre ønsket bøndene større lokalt politisk selvstyre. Det lyktes i 1837, da Stortinget vedtok formannskapslovene. Alle landkommuner og byer skulle ha et folkevalgt formannskap og et representantskap (kommunestyre). Valgene til lokalstyret var direkte slik at folk kunne stemme på den personen de ønsket inn i et lokalstyret.Lav deltakelse, men større mulighet å delta

Motkulturene

1842

På 1800-tallet vokste det fram kulturelle og religiøse bevegelser som viste en økende opposisjon mot den elitepregede kulturen til embetsmennene. Lekmannsbevegelsen sto i opposisjon til embetsmannskulturen ved at den lot vanlige mennesker forkynne Guds ord. Fram til 1842 hadde dette vært forbudt i Norge uten godkjennelse fra en sogneprest. Motkulturene skapte sosiale fellesskap og ga vanlige mennesker organisasjonserfaring, som videre fikk betydning for den politiske deltakelsen i samfunnet.

Thranebevegelsen

1848

Tidligere lærer og avisredaktør Marcus Thrane stiftet en arbeiderforening. Dette var et urolig år med revolusjonære oppstander rundt om i Europa.Han ble inspirert av begivenhetene og fikk sparken som redaktør i avisa. Året etter stiftet han Kristiania Arbeiderforening. Thranse arbeidsforeniner ble Norges første politiske massebevegelse.Myndighetene fryktet at bevegelsen skulle utvikle seg i revolusjonær retning, og i 1851 ble Thrane og en rekke andre sentrale medlemmer arrestert, tiltalt og dømt

Avisens nye samfunnsrolle

1850

Tidligere var avisene underlagt offentlig sensur,men med Grunnloven ble det innført trykkefrihet i paragraf 100.Paragrafen åpnet for at avisene kunne ha samfunnkritisk profil.Det likte ikke Karl Johan og aviser måtte søke til kongen om å få nedsatt porto.1837-portomoderasjon reguleres av folk.Sammen bidro de nye mediene til folkeopplysning, nasjonsbygging og større politisk bevisstgjøring.De opplevde vekst under striden mellom St.t.og Regjering i 1870/80. Avisene ble talerør for partiets mening.

Parlamentarisme

1884

Parlamentarisme vil si at en regjering står ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen. Hvis den vedtar mistillit mot regjeringen, plikter den i et parlamentarisk system å gå av. Riksrettsdommen i 1884 innførte i parlamentarisme fullt ut, men la grunnlaget for en utvikling mot et parlamentarisk system.Det nye etter riksrettsdommen var at statsrådene fikk møterett og møteplikt i Stortinget, som styrket Stortinget overfor regjeringen og kongens makt.

Dannelse av norske partier

1884

I 1884 ble landets to første partier dannet, dette var Venstre og Høyre. Stortingsrepresentanter og statsråder fikk da tilhørighet til organiserte, landsomfattende partier som samordnet arbeidet for ulike politiske saker. Dannelsen av partiene gjorde det også lettere for velgerne å få oversikt over hva politikerne sto for.

Embetsmannstaten

1884

Perioden fra 1814-1884 kalte den norske historikeren Jens Arup Seip embetsmannstaten om det politiske Norge. Han ville understreke embetsmennenes dominerende rolle i styret av landet. En embetsmann var utnevnt av kongen til en høyrere statlig stilling og han kunne også bare avskjediges av kongen. I den første tiden etter 1814 var nesten alle de viktigste stillingene tatt av embetsmenn.

Utvidet stemmerett/allmenn stemmerett for menn

1898

Grunnloven ga stemmerett til menn over 25 pr som enten hadde embete, eide gård eller grunn i en by eller eide matrikulert (skattbar) jord - eventuelt leid jord i 4 år. For Venstre var utvidelsen av stemmerett en viktig sak. i 1880-årene fikk alle de stemmerett som betalte skatt av et visst omfang, før allmenn stemmerett for menn over 25 år tilslutt ble innført i 1898.

Forhandlingsbrudd - I 1904 kom svenskene med sitt forslag som sa at det norske konsulatvesenet skulle være underlagt den svenske utenriksministeren.

1905

Norge oppfattet dette som at vi var underordnet Sverige i unionen.Stortinget og en ny samlingsregjering ledet av Christian Michelsen sto samlet bak kravet om norsk konsulatvesen.Kong Oscar2 la ned veto, og regjeringen gikk av i protest.Kongen ville ikke finne en ny regjering.7juni vedtok Stortinget at kongen ikke var norsk konge siden han ikke ga landet en ny regjering.Dermed var unionen med Sverige oppløst.

Nytt monarki

1905

Nå var spørsmålet valg av statsform. Kongedømme eller republikk?Delte meninger,men mange advarte mot å velge republikk fordi det kunne provosere stormakter som Storbritannia, Tyskland og Russland-alle monarkier.Tilbudet gikk til dansk prins Carl.Han var gift med Maud,datter av britisk konge. Sammen hadde de en sønn og de var begge et godt valg av monarker både av utenrikspolitisk hensyn og arvefølge. Det ble holdt folkeavstemning, som ente med ja til Carl som konge. Carl-Haakon 7.Alexander-Olav

Unionsoppløsning

1905

Mange i Sverige var rasende etter Norges handlinger, og de ville ha krig.De godtok ikke at en av partene kunne si opp unionen. Kongen var skuffet men ønsket forhandling fremfor krig. Svenskene krevde en folkeavstemning i Norge om unionsspørsmålet.13august stemte 368208 ja til unionsbrudd.Representanter for N+S møtte i Karlstad og Sverige gikk tilslutt med på norsk løsrivelse på betingelse at Norge skulle fjerne festningene rundt grensen mot Sverige.26oktober frasa kong Oscar 2 den norske tronen.

Kvinner fikk stemmerett

1913

I 1913 fikk kvinner allmenn stemmerett på lik linje som menn. Da hadde kvinnebevegelsen kjempet for dette i over 30 år. Norge var et av de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett til kvinner.
I 1901 fikk kvinner begrenset kommunal stemmerett
I 1907 fikk kvinner begrenset stemmerett ved stortingsvalg
I 1910 ble det innført allmenn stemmerett ved kommunevalg
I 1913 ble det innført allmenn stemmerett ved stortingsvalg.