Demokratiseringsprosessen i Norge

By emmahagen

  • Grunnloven

    Grunnloven
    • Norge fikk egen grunnlov i 1814 som bygde på prinsipper fra opplysningstiden, som folkesuverenitet, maktfordeling og menneskerettigheter.
    • Den var demokratisk med hensyn til stemmerett, men ga bare en fåtallig gruppe i samfunnet stemmerett.

  • Avisenes nye samfunnsrolle

    Avisenes nye samfunnsrolle
    Med Grunnloven i 1814 ble det innført trykkefrihet, men det var knyttet noen begrensninger til den som forbud mot ærekrenkelse, mot å vise ringeakt for religionen og mot å publisere usømmelig innhold. Men avisene kunne ha nå ha en samfunnskritisk profil. Fra 1814 til 1850 ble det etablert 72 nye aviser i Norge. Folk hadde også tilgang til et økende antall magasiner, tidsskrifter og andre blader. De nye mediene bidro til folkeopplysning, nasjonsbygging og større politisk bevisstgjøring.

  • Bøndene i flertall på Stortinget

    I 1833 var det for første gang flere bønder enn embetsmenn på Stortinget. Bøndene hadde tidligere sluttet opp om embetsmennenes styre, mens det nå var flere bønder som mente at de måtte få flere av sine egne representanter inn i nasjonalforsamlingen.
    Et viktig mål for bøndene på Stortinget var å redusere statens utgifter slik at skattenivået kunne holdes på et lavest mulig nivå. De ønsket også større lokalt politisk selvstyre.

  • Kommunalt selvstyre

    • Et viktig mål for bøndene på stortinget var å redusere statens utgifter slik at skattenivået kunne holdes på et lavest mulig nivå.
    • De ønsket større lokalt politisk selvstyre, og formannskapslovene ble innført i 1837.
    • Alle landkommuner og byer skulle ha et folkevalgt formannskap og et representantskap (kommunestyre).

  • Thranebevegelsen

    Thranebevegelsen
    Thranebevegelsen var politiske reformforeninger stiftet av den tidligere læreren og avisredaktøren Marcus Thrane for å bedre arbeidsforholdene til arbeidere og husmenn. Foreningene utgjorde til sammen det som blir kalt for Thranebevegelsen. Arbeidsforeningene ble Norges første politiske massebevegelse med nærmere 300 lokalforeninger.

  • Bondevennene

    • Ble opprettet av Søren Jaabæk i 1865.
    • Fikk i løpet av få år 200 lokalforeninger rundt om i landet.
    • Bondevennene sto i opposisjon til embetsmannsstyret og arbeidet for utvidet stemmerett og offentlig sparepolitikk.
    • Var på sitt største rundt 1870, før det gikk gradvis nedover etter hvert som bøndenes økonomiske situasjon bedret seg.
    • Var på mange måter en forløper for politiske partier.

  • Statsrådssak og vetostrid

    • Stortinget vedtok møteplikt for statsrådene, først i 1872, som kong Oscar la ned veto for fire ganger.
    • Kongens bruk av vetoretten reiste spørsmålet om hvilken rett han egentlig hadde til å avvise grunnlovsendringer.
    • Det var en lang kamp mellom Stortinget og kongen og hans embetsmenn, og i februar 1884 falt dommen mot regjeringen.
    • Sommeren 1884 ba kongen lederen for stortingsflertallet, Johan Sverdrup, om å danne regjering.
    • Gjennombrudd for framveksten av et parlamentarisk system.

  • Venstre og Høyre stiftes

    Venstre og Høyre stiftes
    • Under striden om statsrådenes adgang til Stortinget begynte partene å kalle seg en venstreside og en høyreside.
    • Stortingsopposisjonen mot kongen og regjeringen utgjorde venstresiden og de som støttet kongen og regjeringen var høyresiden.
    • I 1884 førte dette til dannelsen av landets to første partier, Venstre og Høyre.
    • Stortingsrepresentantene og statsråder fikk da tilhørighet til organiserte, landsomfattende partiet som samordnet arbeidet for ulike politiske saker.

  • Et politisk systemskifte

    Et politisk systemskifte
    Parlamentarisme er at en regjering står ansvarlig ovenfor nasjonalforsamlingen. Hvis nasjonalforsamlingen vedtar mistillit mot regjeringen, må den i et parlamentarisk system å gå av. Riksrettsdommen i 1884 innførte ikke parlamentarisme fullt ut, men la grunnlaget for en utvikling mot et parlamentarisk system. Først fra 1905 regnes parlamentarismen som en innarbeidet del av det norske politiske systemet. Det nye etter riksrettsdommen var at statsrådene fikk møterett og møteplikt i Stortinget.

  • Arbeiderpartiet blir dannet

    Arbeiderpartiet blir dannet
    • I 1887 ble Arbeiderpartiet stiftet i Arendal av en gruppe arbeiderforeninger.
    • Allmenn stemmerett, åttetimers arbeidsdag og generelt bedre kår for arbeiderne var ting de sto for.
    • Fikk ikke stor oppslutning ved valgene til å begynne med, blant annet fordi mange arbeidere ikke hadde stemmerett.
    • I 1903 fikk de sine første representanter på Stortinget.

  • Utvidet stemmerett

    • Grunnloven av 1814 ga stemmerett til menn over 25 år som enten hadde embete, eide gård eller grunn i en by eller eide matrikulert jord (eventuelt hadde leid jord i minst fire år).
    • Utvidelsen av stemmeretten var en viktig kampsak for Venstre, og i 1880-årene fikk alle de som betalte skatt av et visst omfang stemmerett.
    • Allmenn stemmerett for menn over 25 år ble til slutt innført i 1898.

  • Slutt på unionen

    Slutt på unionen
    Den 7. juni 1905 vedtok Stortinget å oppløse unionen mellom Norge og Sverige. Ved en folkeavstemning stemte 368 208 menn ja til unionsoppløsning, mens 184 stemte nei.
    Representanter for Norge og Sverige møttes til videre forhandlinger om unionsspørsmålet i slutten av august. Der gikk Sverige til slutt med på norsk løsrivelse, på betingelse av at Norge måtte fjerne de nye festningene som var bygd langs grensen mot Sverige.