-
Konventikkelplakaten
Det ble forbudt for lekpredikanter (en som ikke er teologisk utdannet slik som prester) å arrangere religiøse møter. Navnet kommer av at konventikkel var et vanlig navn på slike private, religiøse møter blant pietister. -
Period: to
Motkulturer
Lekmannsbevegelsene ble starten på nye bevegelser utover på 1800-tallet.
Muligheten for ytringsfrihet blir kjempet gjennom å slå seg sammen i kampen om en felles sak.
Vanlige folk uten stemmerett kunne si sin mening i foreningene.
Sto i opposisjon til embetsmennene som dominerte kultur og politikk i den såkalte embetsmannsstaten.
Eksempler:
Lekmannsbevegelsen
Avholdsbevegelsen
Arbeiderbevegelsen -
Grunnloven
Bygger på tre viktige prinsipper fra opplysningstiden:
1. Folkesuverenitet
2. Maktfordeling
3. Menneskerettigheter
Over 40% av alle menn over 25 år fikk stemmerett (Ingen andre steder i Europa hadde så stor andel av befolkningen stemmerett)
Mangel på religionsfrihet. Samene ble ikke regnet som en del av den norske befolkningen.
Eidsvollsmennene trodde Stortinget ikke kom til å få så stor betydning som de fikk.
Bøndene stemte ikke nødvendigvis på embetsmennene til valg, men på andre bønder. -
Period: to
Embetsmannsstaten
Grunnloven som ble innført i 1814 (representativt demokrati) gav embetsmennene en sentral rolle.
Mente embetsmenn (fikk lønn fra staten) var mest uavhengig -> best skikket til å ta de beste avgjørelsene. Bøndene hadde særinteresser -> ikke skikket til å representere folket.
Utgjorde den største gruppa på stortinget
Var kongens menn i regjeringen
Kjernen i den kulturelle eliten
Embetsmennene holdt bondestanden nede:
Brukte latinsk/akademisk språk
Latterliggjorde bøndene
Sensur i avisene. -
Bondestortinget
For første gang var det flere bonderepresentanter enn embetsmenn på Stortinget. I forkant av valgene i 1832 hadde flere agitert for valg av bonderepresentanter. I forkant av valget kritiserte representantene for bondebevegelsen statens pengebruk og embetsmennenes maktposisjon. Mange embetsmenn var for avhengige av kongen til å kunne fatte politiske avgjørelser på selvstendig grunnlag. Redusere skattene - stemme ned forslag som ville koste for mye penger og forhindre lønnsøkning til embetsmennene -
Formannskapsloven
Kommunene fikk sin egen forfatning, og med formannskapslovene ble det skapt et apparat som gjorde en gradvis overgang fra embetsstyre til folkestyre mulig. -
Konventikkelplakaten oppheves - lekmannsbevegelsen forklart
Prestene var en del av makteliten, men avstanden til folk var stor. De viste liten interesse for menigheten. Det ble etablert lekmannsbevegelser ved siden av kirken som «overtok» prestens rolle.
Hans Nielsen Hauge gjorde opprør mot prestenes monopol til å forkynne og startet å forkynne selv.
Hevdet sin rett til å skrive fritt og samle folk for å tale om sin krisne tro.
Etablerte vennesamfunn. Fellesskap med både religiøse, økonomiske og sosiale virksomheter. -
Norges første arbeiderbevegelse
Dannet som en protest mot de dårlige kårene for de lavere klassene i samfunnet, i hovedsak arbeiderne.
Jobbet for skolering av vanlige folk slik at de kunne delta med synspunkter i politiske saker.
Krevde bedre skolevesen, lavere toll på korn, rettferdig rettsvesen og allmenn stemmerett for menn -
Period: to
Framveksten av sivilsamfunnet
Oppstår en offentlighet hvor folk fra ulike grupper og organisasjoner kan ytre sine meninger.
Antall lag og foreninger øker fra noen få til flere tusen.
Antall aviser fra 40 til 250.
Ikke bare rett til ytringsfrihet, men muligheten til ytringsfriheten øker. -
Parlamentarisme
Fra nå av blir regjering utpekt med utgangspunkt i stortingets flertall Oppgave om parlamentarisme -
Venstre stiftes
Norges første politiske parti
Appellerte til bønder og liberale byborgere som ønsket å begrense embetsmennenes makt -
Høyre stiftes
Ønsket i større grad enn Venstre å bevare embetsmennenes posisjon -
Arbeiderpartiet stiftes
Det forenede norske Arbeiderparti
Viktigste sak var stemmerett for alle menn -
Allmenn stemmerett for menn
I 1898 kom fullstendig stemmerett for alle menn over 25 år uten krav om skattbar innekt, og det gjaldt ved stortingsvalg. Tilsvarende allmenn stemmerett ved kommunevalg kom ikke før 1901. -
Unionsoppløsningen
Oppgave om unionsoppløsningen
Bilde: 7. juni-beslutningen blir vedtatt i Stortinget. Av Nasjonalbiblioteket
Øyvind sitt dokument om unionsoppløsningen -
Kvinner får allmenn stemmerett!
Fra og med Stortingsvalget i 1915 hadde kvinner over 25 år alminnelig stemmerett på lik linje med menn. Dette ble vedtatt i 1913.
Kvinners kamp for allmenn stemmerett