Demokratiseringsprosessen i Norge

Grunnlov

1814

Grunnloven var bygd på viktige prinsipper fra opplysningstiden, som folkesuverenitet, maktfordeling og menneskerettigheter.
Økt politisk deltakelse i samfunnet. Norge var blitt en selvstendig stat.

Embetsmannstaten 1814-1884

1814

Den norske historikeren Jens Arup Seip brukte begrepet embetsmannsstaten om det politiske Norge i perioden fra 1814 til 1884. Han ville understreke embetsmennenes dominerende rolle i styret av landet. En embetsmann var utnevnt av kongen.
Embetsmenn utgjorde den største og mest dominerende gruppen på Stortinget: de var statsråder, amtmenn, dommere, prester og høyere offiserer.

Formannskapsloven innføres - kommunalt selvstyre

1837

På 1830-tallet begynte norske bønder å ta i bruk stemmeretten sin, og for bonderepresentantene var det lokale selvstyret en hovedsak på stortingssamlingene. I 1836 vedtok Stortinget formannsskapsloven. Etter en hard politisk kamp fikk Norge den 14. januar 1837 nye lover om formannskap på landet og i byene, formannskapslovene.

Thranebevegelsen

1848

Sosialisten og arbeiderlederen Marcus Thrane var i 1849 den første som fremmet kravet om stemmerett for alle norske menn. Han stiftet arbeiderforeningen i Drammen. Han ble inspirert av begivenhetene og ble til slutt nedkjempet, men blir i norsk historie stående som en tidlig forløper for klassekampen i det moderne industrisamfunnet.

Jødeparagrafen oppheves

1851

Ifølge § 2 i Grunnloven hadde ingen jøder lov til å oppholde seg i Norge. Men etter en prosess som startet på slutten av 1830-tallet, opphevet Stortinget paragrafen i 1851. Det var Henrik Wergeland som tok initiativet til å fjerne paragrafen, og han kjempet iherdig for få få det gjennom til han døde i 1845.

Embetet ble oppløst

1873

Delvis stemmerett for menn

Jan 1, 1884

I 1884 vedtok Stortinget å endre stemmerettsparagrafen i Grunnloven, § 50, slik at alle menn som betalte en viss minsteskatt, fikk stemmerett. Ved valget i 1894 nådde valgdeltakelsen et historisk høydepunkt idet 91 av 100 av de som hadde stemmerett, deltok. De nye reglene doblet antall stemmeberettigede i byene.

Partier blir stiftet

1884

Venstre er Norges eldste politiske parti. Partiet ble stiftet 28. januar Partiet sto bak innføringen av parlamentarismen.
Høyre ble dannet i forbindelse med vetostriden i 1884. Partiet ble stiftet 25. august. Partiet var en reaksjon på de endringene som kom etter innføringen av parlamentarismen og stemmerettsutvidelsen i 1884.
Senere i 1887 blir det forenede norske Arbeiderparti stiftet. Ble stiftet 21. august. De første årene var kampen for allmenn stemmerett partiets viktigste sak.

Parlamentarismen innføres i Norge

Oct 10, 1884

Johan Sverdrup, Venstres første partileder, sto i spissen for innføringen av parlamentarismen i Norge. Parlamentarisme betyr at regjeringen står ansvarlig overfor Stortinget, og at regjeringen må gå av, dersom den ikke har tillit fra stortingsflertallet. Høyre godtok parlamentarismen først etter 1905.

Allmenn stemmerett for menn

1898

Da Venstre i 1898 oppnådde grunnlovsflertall, vedtok Stortinget å innføre allmenn stemmerett for menn som på valgdagen hadde fylt 25 år. Menn som gikk på fattigkassen, hadde fremdeles ikke lov til å stemme. Grunnlovsendringen førte til at 19 prosent av befolkningen hadde stemmerett ved valget i 1900.

Et politisk systemskifte

1905

Riksrettsdommen i 1884 innførte ikke parlamentarismen fullt ut, men la grunnlaget for en utvikling mot et parlamentarisk system. FRam til 1905 hendte det at regjeringer ble sittende selv om stortingsflertallet hadde vedtatt mistillit mot dem. Først fra 1905 regnes parlamentarismen som en innarbeidet del av det norske politiske system

Folket velger monarki som styreform

1905

I en folkeavstemning 13. november ble folket spurt om de var enig i at prins Carl av Danmark skulle bli Norges konge. I praksis var dette et spørsmål om folket ønsket monarki eller republikk som styreform. I alt 259 563 stemte for å gi prins Carl norsk kongetittel, mens 69 264 stemte imot. Prinsen skiftet navn til Haakon VII da han ankom Norge.

7. Juni vedtaket

Jun 7, 1905

Den 7. juni vedtok et enstemmig norsk storting at unionen mellom Norge og Sverige var oppløst. Norge erklærte seg dermed som en uavhengig stat. 7. juni-beslutningen bygget på sinnrike juridiske resonnementer som har vært omstridt helt siden 1905.
Ved en folkeavstemning stemte 368 208 ja til unionsoppløsning, mens 184 stemte nei. Bare menn hadde rett til å stemme, men 244 765 kvinner hadde støttet unionsoppløsningen gjennom en underskriftskampanje.

Allmenn stemmerett for kvinner

1913

Fra 1880-årene arbeidet Kvindestemmeretsforeningen for at kvinner skulle få stemerett. Arbeidet gikk ut på å bevisstgjøre kvinnene selv om nødvendigheten av stemmerett, skaffe offentlig oppmerksomhet for deres sak og knytte allianser med politikere på stortinget. Det skulle likevell gå noen år før målet var nådd. De fikk først allmenn stemmerett i 1913

Det første forholdstallsvalget

1913

Stortingsvalget 1921 var det første forholdstallsvalget i Norge. Utregningen etter forholdstallsvalg ga en mer rettferdig fordeling av plassene i Stortinget. Året før ble stemmerettsalderen satt ned til 23 år.

Nye partier stiftes

1920

Senterpartiet ble stiftet på landsmøtet i Norsk Landmandsforbund i 1920 under navnet Bondepartiet. Det var det andre klassepartiet i Norge etter Arbeiderpartiet. Politisk la partiet seg mellom Høyre og Venstre. Norges Kommunistiske Parti stiftes 4 nov. Det ble dannet av mindretallet på Det norske Arbeiderpartis landsmøte, etter at flertallet var ekskludert av Den tredje internasjonalen. Krf ble stiftet på Bibelskolen i Bergen den 4. sep 1933.

Tyske soldater innvaderer Norge

Apr 9, 1940

Da andre verdenskrig brøt ut i 1939, erklærte Norge seg nøytralt, men 9. april 1940 gikk tyskerne til angrep på landet. Kong Haakon og regjeringen nektet å overgi seg. Kongen og regjeringen flyktet til London og fortsatte kampen derfra. Etter to måneder hadde tyskerne erobret hele landet, og fra da av og til frigjøringen i 1945 sto Norge under tysk okkupasjon.

Nazistene raserer det norske demokratiet

Apr 24, 1940

Adolf Hitler utnevner tyskeren Josef Terboven til rikskommisær for Norge. Den tyske okkupasjonsmakten tillot bare ett parti, Nasjonal Samling, ledet av Vidkun Quisling. Okkupasjonsregimet sensurerte aviser og tidsskrifter og forfulgte dem som kjempet imot. Høsten 1941 ble radioapparatene inndratt for å hindre folk i å lytte på radiosendingene fra London.