Demokratisering i Norge

  • Period: to

    Demokratiseringen av Norge

  • Period: to

    Embetsmannstaten og vern av grunnloven

    Embetsmennenes vern av grunnloven ble kalt for grunnlovskonservatismen. På den ene siden beskyttet grunnlovskonservatismen Stortinget og folkets makt. På den andre siden var det vanskelig å få fjernet negative sider ved grunnloven, som jødeparagrafen. Vernet av grunnloven var viktig for å unngå et tettere sammenslutning av Sverige og Norge.
  • Norge fikk grunnlov

    Norge fikk grunnlov
    Den 17.mai i 1814 fikk Norge en egen grunnlov
  • Bøndene i flertall på Stortinget

    Bøndene i flertall på Stortinget
    I 1833 var det for første gang flere bønder enn embetsmenn på Stortinget. Et viktig mål for bøndene var å redusere statens utgifter slik at skattenivået kunne holdes på et lavest mulig nivå.
  • Avisene

    Avisene
    De norske avisene ble etablert i 1760-årene. Med grunnloven som kom i 1814 ble det innført trykkefrihet. Med kun et par begrunnelser som forbud for ærekrenkelse, vise ringeakt for religionene og mot å publisere usømmelig innhold, dette ble opphevet i 1837. Fra 1814 til 1850 ble det etablert 72 nye aviser i Norge. Folk hadde nå tilgang til et økende antall magasiner, tidsskrifter og andre blader. De nye mediene førte til folkeopplysning, nasjonsbygging og større politisk bevisstgjøring.
  • Kommunalt selvstyre

    Kommunalt selvstyre
    Bøndene ønsket større lokalt politisk selvstyre. Det øyktes i 1837, da Stortinget vedtok formannskapslovene. Alle landkommunner og byer skulle ha et folkevalgt formannskap og et represententskap, fra formannskapet skal da en ordfører velges som er en representant for byen.
  • Motkulturene

    Motkulturene
    På 1800-tallet vokste det fram kulturelle og religiøse bevegelser som viste en økende opposisjon mot den elitepregede kulturen til embetsmennene. Mange ble senere sterkt engasjert i den politiske demokratiseringsprosessen gjennom tiden fremover.
  • Thranebevegelsen

    Thranebevegelsen
    I 1848 dannet Marcus Thrane en arbeiderforening i Drammen. Det var mye bråk i Europa på denne tiden som gjorde han sparket. Han stiftet deretter opp med en ny arbeiderforening som inspirerte befolkningen og førte til Norges første politiske massebevegelse med nærmere 300 lokalforeninger
  • Framveksten av et parlamentarisk styre

    Framveksten av et parlamentarisk styre
    I 1884 ga kongen lederen for stortingsflervalget, Johan Sverdrup lov til å lage en regjering. Dette er en av de viktige grunenne til framvekst av parlamentarisme. Rikrettsfommen i 1884 innførte ikke fullt ut parlamentarisme men la grunnlaget for en utvikling mot et parlamentarisk system. Frem til 1905 kunne regjeringen være sittende selv oom stortingsflertallet hadde vedtatt mistillit. I 1905 ble parlamentarisme et sentralt konsept i den norskepolitikken.
  • Dannelse av partier/organisasjoner

    På grunn a konflikten om statsrådenes adgang til Stortinget begynte partier og kalle seg en høyreside og en venstreside. Venstresiden var stortingsopposisjonen mot kongen og regjeringen og høyresiden søtter kongen og regjeringen. Partiene hadde sine egene aviser som fordelte nyheter og var svaært viktgir fro folk å få informajson om partiets sine meninger.
  • Unionsoppløsning

    Unionsoppløsning
    Sverige kom med nye forslag til lover for Norge i 1904, men fra norsk side var det slutt på forhandlingsviljen. Flere sider av den norske politikken gikk sammen bak kravet om et norsk konsulatvesen. I mai 1905 vedtok Stortinget ar dette skulle opprettes. Kongen var uenig, men da gikk regjeringen av. Kongen måtte gi seg fordi på denne måten kunne ikke kongen gi landet en regjering, og unionen ble oppløst.
  • Utvidelse av allmenn stemmerett

    Utvidelse av allmenn stemmerett
    I 1814 var det stemmerett for menn over 25 år som hadde embete, eide, gård eller grunn i en by eller eide matrikuler.
    I 1880 ble stemmeretten utvidet til alle som betalte skatt.
    1898. Allmenn stemmerett for menn over 25 år.
    Hele landets kvinner og menn kunne innen 1914 stemme ved valg.