-
Kielfreden - Norge går ut av union med Danmark
Danmark og Sverige inngår Kielfreden. Danmark blir presset tilbake av Sverige etter slaget ved Leipzig i 1813. Under ledelse av Karl Johan inntar den sørligste delen av Danmark, sammen med tyske og russiske soldater. Danmark må derfor gi fra seg Norge i bytte mot en fredsavtale med Sverige. Kieltraktaten blir undertegnet 14. januar 1814. -
Den norske grunnlov
Den 10. april samlet 112 valgte menn seg på Eidsvoll. Grunnloven undertegnes på Eidsvoll, 17.mai 1814. Norge erklærer seg selvstendig i 1814, og det blir opprettet en eget norsk grunnlov, Christian Fredrik velges til konge. Om lag 40% av den mannlige befolkningen får stemmerett etter den nye grunnloven. Husmenn, tjenere, arbeidsfolk og kvinner får ikke stemmerett. En av de viktigste, demokratiske prinsippene i grunnloven, er folkesuverenitet, maktfordeling og trykkefrihet. -
Norge går inn i union med Sverige
Sverige godtar ikke det norske kravet om å bli selvstendige. I juli 1814 bryter Sverige forhandlingene og hærledelsen innser at Norge ikke kan vinne, og derfor gir opp etter to uker. 4.november kommer Stortinget sammen for å gjøre endringer i grunnloven. Dermed, går Norge inn i en union med Sverige, men får beholde en egen grunnlov. -
Utvandring fra Norge
800 000 nordmenn forlot hjemmet sitt og flyttet til et annet land mellom 1830 og 1920. De fleste dro til Amerika, men mange reiste til andre verdensdeler. Den økonomiske utviklingen i Norge fra andre halvdel av 1800-tallet fikk flere til å flytte på seg, inn og ut landet, urbanisering. -
Bondestortinget
1833 – Bøndene oppnår flertall i stortinget (Bondestortinget)
Stortinget i 1833. Første gang var flere bonderepresentanter enn embetsmenn. Det var i alt 45 bonderepresentanter mot 35 embetsmenn. Bøndene oppnår flertall, men utgjør ikke begynnelsen noen samlet gruppe eller parti. -
Industrialisering – fra bondesamfunnet til arbeidslivet
Industrialiseringen av Norge begynte i 1840-og 1850-årene, innen tekstil, jern og metall og forbrukerindustri. Grunnet endring på landbruket begynte bondelivet og flytte seg mer mot arbeiderlivet innenfor industriplassene. Arbeidsforholdene var dårlig og førte ofte til sykdom grunnet manglende sikkerhet. Flere industribygg ble bygget og man brukte ressursene Norge hadde i en større grad. (Bakenforliggende årsak for innføring demokrati i Norge.) Får ikke tatt med alt, se word-dokument! -
Thranebevegelsen
Thranebevegelsen danner de første arbeiderforeningene, politiske reformforeninger iNorge i1848. Bevegelsen har allmenn stemmerett for menn som ett av sine fremste krav. Målet var å bedre arbeidsforholdene for norske arbeidere og husmenn, og dannelsesprosjekt for arbeidere og barn av arbeidere. Myndighetene frykter derfor revolusjon og slår ned Thranebevegelsen i1851. Marcus Thrane, andre ledere blir arrestert og dømt til fler års fengsel.Arrestasjonene-tilbakeskritt for innføring av demokrati. -
Opphevelse av jødeparagraphen
Grunnloven satte forbud mot jøder og jesuitter fikk oppholde seg i Norge. Religionsfrihet var fra starten av ikke tatt med i Grunnloven. Jødene kunne særlig av religiøse grunner bli ansett for å være trussel mot staten. Henrik Wergeland var en av de fremste forkjemperne for å avskaffe jødeparagrafen. -
Ny skolelov for fattig og rik
Ny skolelov i 1860. Med den nye skoleloven blir skolegangen utvidet. Barn av fattige og rike familier skulle heretter gå i samme klasse. Vedtaket førte til bedre integrering mellom fattige og rike i samfunnet. Gutter og jenter gikk i kjønnsdelte klasser til inn på 1900-tallet. -
Parlamentarisme
Innføring av parlamentarisme. Etter 1884 blir det et viktig prinsipp at regjeringen sitter så lenge den har støtte fra flertallet på Stortinget. Stortinget får mer makt, ettersom før det var det kongen som pekte ut medlemmene av regjeringen. -
1884 - Norsk kvinnesaksforening stiftes
Norsk kvinnesaksforening arbeidet for at kvinner skulle ha de samme rettighetene til å ta utdanning og arbeid som menn, altså likestilling Både kjønn, manglende stemmerett, ekteskapelig status, klasse og forsørgelsesevne begrenset kvinners frihet på 1800-tallet. Foreningen holdt foredrag, deltok i offentlige diskusjoner og ga ut trykte skrifter. Både menn og kvinner kunne være medlem. -
Venstre og høyre dannes som de første politiske partiene i Norge
Alle partiene på stortinget spiller en spesiell rolle i demokratiet vårt. Til sammen representerer de Norges historie og utvikling. Bønder, embetsmenn og borgere hadde en del felles interesser, og det er slik Venstre og høyre ble dannet som de første politiske partiene i Norge. Venstre ble stiftet i 1884, kongen hadde mye makt. Venstre ble dannet som en allianse mellom liberale byfolk og bønder. Målet var å flytte makten fra kongen til det norske folk, gjennom Stortinget. Ideologi: liberalismen. -
Venstre og høyre dannes som de første politiske partiene i Norge
Bønder, embetsmenn og borgere hadde en del felles interesser, og det er slik Venstre og høyre ble dannet som de første politiske partiene i Norge. Som venstre, ble Høyre stiftet i 1884. Høyre regnes som både liberale og konservative. Ideolog: Liberalisme og konservatisme. Og som Venstre, hadde de samme mål, men høyre regnes viktig blant for å sikre økonomisk vekst, ta vare på tradisjoner som samfunnet har vært bygget på i lang tid. -
Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiet var for riksrett, et demokratisk og liberalt Norge, men rettet søkelyset mot rettighetene for arbeiderne i Norge
Arbeiderpartiet ble stiftet i1887. Industrialiseringen på 1800-tallet førte blant annet til at de økonomiske forskjellene på folk økte. For å sikre rettighetene sine, organiserte arbeiderene seg, ønsket dermed arbeiderbevegelsen å bli representert på stortinget. AP er et sosialdemoparti, mener at en av statens oppgaver er å sørge for små økonomiske forskjeller på folk. -
Allmenn stemmerett for menn
I 1898 blir stemmeretten utvidet til å gjelde alle menn. Venstre (partiet som har makten da) bruker flertallet på stortinget til å utvide stemmeretten og angripe unionen med Sverige. -
Landsorganisasjonen i Norge
LO ble stiftet i 1899 – arbeidstakerorganisasjon, viktigste oppgave er å sikre medlemmene trygge og rettferdige lønns og arbeidsvilkår. De forhandler arbeidsgivere, og har makten til å påvirke politikere. -
Folkeavstemning - styreform
En folkeavstemning (demokratisk) 12. og 13. november 1905 avgjør at Norge skal beholde monarki som styreform framfor republikk. (Er det resultatet etter alt Norge har gått igjennom for å endelig bli selvstendig? Kan diskuteres.) Prins Carl av Danmark (Haakon 7) ble valgt til konge, sammen med dronning Maud. -
Unionsoppløsningen 7. juni
Norge ønsker i 1905 å føre en mer selvstendig utenrikspolitikk, og er derfor uenige med Sverige. Den norske regjeringen går av etter at Sverige ikke vil innføre eget norsk konsulatvesen. Daværende kongen, kong Oscar II mislykkes med å peke ut ny regjering, dermed vedtar Stortinget å oppløse unionen med Sverige, 7.juni 1905. Ved en folkeavstemning sier et stort flertall ja til å gå ut av unionen. Kvinner kunne ikke stemme ved valget, men samler inn over 100 000 underskrifter. -
union eller ikke?
- august 1905 ble det for første gang arrangert folkeavstemming i Norden. En folkeavstemning om oppløsning av unionen med Sverige. Norske folk (mannlige og dermed stemmeberettigede delen av det) seg bak stortingets erklæring fra 7.juni om at unionen med Sverige var oppløst.