-
I 1814 gikk vi inn i året som en del av Danmark-Norge og ut av året som en stat i en union med Sverige. Grunnloven ble skrevet på Eidsvoll på 17. mai i 1814. Det viktigste resultatet av dette var at kongen måtte gi slipp på eneveldet og da delte makta med folket. Nå kunne byborgere, embetsmenn og bønder velges inn på stortinget.
-
Karl Johan blir en svensk- norsk konge
-
Motkulturene var imot en union med Sverige og ikke minst embetsmennene sine politiske holdninger. De var også i mot bykulturene. Det er fem forskjellige bevegelser som regnes med til motkulturene, som er folkehøyskolebevegelsen, de frilynte ungdomslagene,de lekmannskristne og avholdsbevegelsen og landsmålstilhengerne. Bakgrunnen for motkulturen var å få en bedre folkeopplysning, utbygging av skolen og aviser.
-
Bøndene kom for alvor inn i norsk politikk. For første gang ble det flere bønder enn embetsmenn på stortinget.
-
Et viktig mål for bøndene på stortinget var å kunne redusere statens utgifter sånn skattenivået kunne holdes på et lavt nivå. Videre ønsket bøndene et enda større lokalt politisk selvstyre.
-
Thranes arbeiderforeninger ble Norges første politiske massebevegelsen med lokalforeninger fra Østlandet, Sørlandet og Trønderlag.
-
Fra 1814 til 1850 ble det etablert 72 nye aviser i Norge. Avisene kunne ha en samfunnskritisk profil. Dette ble til titler som Statsborgeren, Patrouillen, Den Bergenske Kontrollør og Den frimodige.
-
Parlamentarismen ble innført i 1884. Parlamentarisme er at en regjering må ha støtte fra et flertall på Stortinget. Årsaker til dette gjennombruddet er: Statsrådene ble fradømt embetene sine eller fikk bøter. Alle måtte fratre som statsråder.
-
I 1884-1898 ble politiske partier innført. Partiet Venstre kom i 1884. Disse kjempet for at Stortinget skulle ha makt. Partiet Høyre kom også i 1884. Disse kjempet for at kongen og regjeringen skulle ha mest makt. I 1887 kom Arbeiderpartiet som er et resultat av Thranebevegelsen. I 1898 ble det en allmenn stemmerett for menn.
-
Norge gikk ut av en union med Sverige og ble et selvstendig land. En av årsakene til dette var at Utenrikspolitikken viste seg til å bli et problem for unions forholdet.
-
Grunnloven i 1814 ga stemmerett til menn over 25 år, hvis de hadde embete, eide en gård eller grunn i en by, eller eide skattebar jord. Etterhvert fikk alle menn stemmerett hvis de betalte skatt. Dette var før allmenn stemmerett for menn over 25 år ble innført i 1898. Kvinnene fikk allmenn stemmerett i 1913.
