Demokratisering

Motkulturene

Period: 1800 to 1900

Motkulturene var bevegelser på 1800-tallet som stridet mot elite kulturen i byene og blant norske embetsmenne. Bevegelsene var folkelige og religiøse og var for at alle kunne praktisere kristendomen som de selv ønsket. Disse bevegelsene var mest aktuell for bønder og arbeidere.

Grunnloven

1814

Grunnloven blir vedtatt 17.mai 1814 dette markerer begynnelsen på introduksjonen av konsepter som folkeesuverenitet, maktfordeling og menneskerettigheter i Norge.

Embetsmannsstaten

Period: 1814 to 1884

Embetsmannsstaten var den perioden av norsk historie der de norske embetsmennene hadde størst kontroll og innflytelse over styringen av Norge. Disse embetsmennene var utnevnt av svenskekongen og kunne bare bli avsatt av svenskekongen. Disse embetsmennene hadde høy utdannelse og dominerte stortinget.

Avisetableringen

Period: 1814 to 1920

Fra 1814 til 1920 ble det stiftet opp til 250 forskjellige aviser i Norge. Grunnloven av 1814 hadde støttet opp under trykkefrihet, og aviser ble publisert over hele landet. Avisetableringen var viktig og sentral i statsdannelsen og var et medium folket kunne bruke til å få et innblikk i politikken.

Vern av Grunnloven

1818

Etter etableringen av unionen mellom Norge og Sverige ble grunnloven satt under press av svenskekongen Karl Johan. Karl Johan ønsket absolutt vetorett, som ville ført til at svenskekongen kunne ugyldiggjøre lovvedtak fra Stortinget uhemmet. Dette ble nedstemt av embetsmennene på stortinget, og kongen fikk begrenset vetorett.

Bønder i majoritet

1833

I 1833 var det for første gang flere bønder enn embetsmenn på stortinget. Dette markerer et ønske fra bøndene i Norge om å forandre det til fordel for bøndene.

Formannskapslovene

1837

Formannskapslovene åpnet opp for at alle landkommuner og byer skulle ha et folkevalgt formanskapp og et representantskap. Disse valgene var direkte i motsetning til Stortingsvalgene som var indirekte.

Thranebevegelsen

1848

Thranebevegelsen var stiftelsen av Kristianias Arveiderforening og Arbeider-Foreningernes Bladet. Arbeiderforening fikk opp til 30 000 medlemmer før Thrane ble arrestert for revolusjonisme.

Parlamentarismen

1884

Parlamentarismen i Norge begynte med at det ble et økende ønske om at statsrådene skulle ha møteplikt ovenfor stortinget, og dermed bli holdt ansvarlig for deres handlinger. Dette ble vedtatt i Stortinget i 1872, men ble vetolagt av svenskekongen. Dette førte til en strid om svenskekongens vetorett ved grunnlovsendringer. Dette ble tatt opp til Riksretten, som konkluderte med at kongen ikke kunne veto legge grunnlovsendringer. Februar 1884 dannet Johan Sverdrup regjering ut fra stortinget.

Venstre og Høyre

1884

Som en konsekvens av innføringen av parlamentarismen ble det dannet to partier på Stortinget. Venstre, som hadde støttet innføringen av parlamentarismen, og Høyre, som hadde støttet svenskekongen og regjeringen under vetostriden.

Arbeiderpartiet

1887

i 1887 ble arbeiderpartiet dannet. Arbeiderpartiet ønsket å utvide stemmeretten til både kvinner og menn, nye lover for arbeidstider og et pro arbeider-rettet partiprogram. I begynnelsen slet arbeiderpartiet med å få stemmer ettersom arbeiderne ikke hadde stemmerett, og hadde problemer med å representere dem selv som et bedre alternativ for arbeiderne enn Venstre.

Allmennstemmerett for menn

1898

I løpet av 1880-årene ble kravene til stemmerett løsere, og alle dem som betale en viss sum skatt fikk stemme ved stortingsvalg. i 1898 ble stemmeretten utvidet til alle menn over 25.

Unionsoppløsningen

1905

I Unionen mellom Sverige og Norge ble det et økende ønske i Norge å opprette et egent norsk konsulatvesen som bedre kunne bevare norske interresser i internasjonal handel. Dette ble nektet av svenskene, som førte til et ønske om oppløsning av unionen i Norge Forhandlinger begynte mellom Norge og Sverige om en løsning, men interessekonflikter eskalerte. Det hele førte til at i 1905 bestemte Stortinget at Oscar 2 hadde opphørt å være norsk konge. Den 26.oktober frasa Kong Oscar 2 den norske tronen

Norsk konge

1905

Etter unionsoppløsningen ble det spørsmål om Norge skulle forbli et monarki eller bli en republikk. I Norge var majoriteten for å beholde monarkiet, blant annet for å blidgjøre de monarkiske stormaktene. Tilbudet ble framlagt fremfor prins Carl av Danmark. I november ble det stemt for at prins Carl skulle bli norsk konge og tok til seg navnet Haakon 7., Norges konge.

Stemmerett for kvinner

1913

Stemmerett for kvinner ble vedtatt i 1913, de kunne nå stemme ved Stortingsvalg på lik linje med menn. Norge var når det tredje landet i verden som introduserte stemmerett for kvinner.