1814-1913

Grunnloven ble vedtatt

1814

I 1814 ble grunnloven vedtatt.

Embetsmannstaten

1814

Man sier at denne perioden startet i 1814 og varte til 1884. I denne perioden hadde embetsmennene mye makt, men etterhvert kom det flere bønder inn på Stortinget. Bøndene begynte å svekke embetsmennenes makt, og de klarte etterhvert å få flertall på Stortinget. I embetsmannstaten kunne stort sett kongen og regjeringen gjøre hva de ville uten konsekvenser.

Vern av grunnloven

1818

I 1818 ble Karl Johan konge av både Norge og Sverige. I årene etter kom han med forslag til endringer i grunnloven som skulle styrke hans makt. Han mente at kongen burde ha absolutt veto over lovene Stortinget vedtok.

Bøndene i flertall på Stortinget

1833

I 1833 tok bøndene igjen embetsmennene og sto med flertall på Stortingent. John Neergaard var en av de fremste forkjemperne for flere bønder på Stortinget. Han ga i 1830 ut en bok som handlet om at bønder måtte stemme på bønder for at deres kår skulle bedres.

Formannskapslovene

1837

Bøndene ønsket større lokalt politisk selvstyre. i 1837 lyktes de, da Stortinget vedtok formannskapslovene. Alle landkommuner og byer skulle ha et folkevalgt formannskap og et representantskap. Fra formannskapet skulle en velges til ordfører. Alle ordførerne i et amt skulle igjen utgjøre et amtsformannskap sammen med amtmannen.

Nasjonalromantikken

1840

Nasjonalromantikken la vekt på å vise fram nasjonale særtrekk fra historie og kultur. I Norge var det spesielt naturen og bondekulturen som inspirerte kunstnere, forfattere og musikere. Bondekulturen ble regnet som bærer av det rotekte norske.

Thranes arbeiderforeninger

1848

Sosialisten og arbeiderlederen Marcus Thrane stiftet i 1848 arbeiderforeningen i Drammen. I 1849 var han den første som fremmet kravet om stemmerett for alle norske menn.
Thranebevegelsen ble nedkjempet, og både Thrane og flere medlemmer ble arrestert. Bevegelsen blir i norsk historie stående som en tidlig forløper for klassekampen i det moderne industrisamfunnet.

Avisenes nye samfunnsrolle

1850

I 1814 ble det innført trykkefrihet, nedfelt i paragraf 100. Paragrafen åpnet for at avisene kunne ha en samfunnskritisk profil, men det var også visse begrensninger. Avisene ble etterhvert et viktig organ som ble med på å opplyse folket.

Jødeforbudet opphevet

1851

I 1830-årene kunne jøder søke om å få besøke Norge. Men i 1851 ble jødeforbudet opphevet. Henrik Wergeland engasjerte seg veldig i denne debatten og ble en viktig talsmann for jødenes sak.

Samene gjør opprør

1852

I 1852 gjorde samene opprør mot myndighetenes fornorskingspolitikk. En gruppe samer drepte lensmannen og handelsmannen i Kautokeino, samme året, noe som tilspisset situasjonen.

Statsrådsaken

1872

Stortinget ønsket mer makt,og mente at statsrådene skulle stå ansvarlige ovenfor stortingsrepresentantene.Dette ønsket de å få til ved å innføre møteplikt for statsrådene i 1872. Kongen ønsket ikke dette å la ned veto. Stortinget prøvde på nytt i 1874,men kongen la igjen ned veto. Det ble nå et spørsmål om kongen hadde rett til å legge ned veto i en grunnlovsendring. Stortinget prøvde nok en gang, men statsrådene nektet å følge vedtaket. Riksretten gjorde slik at statsrådene mistet makten i 1884

Parlamentarismen

1884

Johan Sverdrup, Venstres første partileder, sto i spissen for innføringen av parlamentarismen i Norge. Parlamentarisme betyr at regjeringen står ansvarlig overfor Stortinget, og at regjeringen må gå av, dersom den ikke har tillit fra stortingsflertallet. Høyre godtok parlamentarismen først etter 1905.

Venstre stiftes

1884

Venstre er Norges eldste politiske parti. Partiet sto bak innføringen av parlamentarismen, og var i sin tid den fremste eksponenten for motkrefter som målrørsla, bondeopposisjonen og den tidlige arbeiderbevegelsen.

Høyre stiftes

1884

Høyre ble dannet i forbindelse med vetostriden i 1884. Partiet var en reaksjon på de endringene som kom etter innføringen av parlamentarismen og stemmerettsutvidelsen i 1884.

Vetostriden

1884

Etter at kongen hadde lagt ned veto flere ganger ble det stilt et spørsmål om han hadde retten til dette. Det stod nemlig ingenting om at kongen hadde denne retten når det gjaldt en grunnlovsendring. Etter at statsrådene ble dømt av riksretten fikk de møteplikt, og kongen kunne ikke lenger utpeke en regjering uavhengig av stortinget. Dette strider imot maktfordelingsprinsippet, men ikke folkesuverenitetsprinsippet.

Arbeiderpartiet stiftes

1887

Det forenede norske Arbeiderparti, senere Det norske Arbeiderpartiet og Arbeiderpartiet, ble stiftet 21. august 1887. De første årene var kampen for allmenn stemmerett partiets viktigste sak.

Gifte kvinner fikk råderett

1888

Gifte kvinner fikk samme råderett over eiendom og inntekt som ugifte kvinner.

Allmenn stemmerett for menn

1898

Da Venstre i 1898 oppnådde grunnlovsflertall, vedtok Stortinget å innføre allmenn stemmerett for menn som på valgdagen hadde fylt 25 år. Menn som gikk på fattigkassen, hadde fremdeles ikke lov til å stemme. Grunnlovsendringen førte til at 19 prosent av befolkningen hadde stemmerett ved valget i 1900.

Ut av unionen

1905

Den 7. juni 1905 vedtok Stortinget å oppløse unionen mellom Norge og Sverige. Ved en folkeavstemning stemte 368 208 ja til unionsoppløsning, mens 184 stemte nei. Bare menn hadde rett til å stemme, men 244 765 kvinner hadde støttet unionsoppløsningen gjennom en underskriftskampanje.

Det nye monarkiet

1905

I en folkeavstemning 13. november ble folket spurt om de var enig i at prins Carl av Danmark skulle bli Norges konge. I praksis var dette et spørsmål om folket ønsket monarki eller republikk som styreform. I alt 259 563 stemte for å gi prins Carl norsk kongetittel, mens 69 264 stemte imot. Prinsen skiftet navn til Haakon VII da han ankom Norge.

Stemmerett for kvinner

1913

kvinner fikk allmenn stemmerett i 1913, etter at kvinnebevegelsen hadde kjempet for dette i 30 år. kampen om stemmerett gikk ut på å bevisstgjøre kvinner om at det var viktig med egen stemmerett.