-
Embetsmannstaten og vern av grunnloven
Embetsmennene var den mektigste gruppen i det norske samfunnet. -
Aviser
Dette er viktig for demokratiseringen, moderniseringen og for å gi opplysning til folket. I 1819 fikk Norge sin første dagsavis, Morgenbladet. -
Bøndene i flertall på stortinget
I 1833 var det for første gang flere bonderepresentanter enn embetsmenn. -
Kommunalt selvstyre
Bøndene fikk gjennom stortingsflertallet fra 1833 gjennomslag for formannskapslovene i 1836. Slik ble det lokale selvstyret etablert, og et nytt formannskap skulle styre i kommunene. Demokratiet ble ytterligere styrket med innføringen av lokalt selvstyre -
Thranebevegelsen
Marcus Thrane krav om stemmerett for alle norske menn. Bevegelsen bestod av husmenn, småbrukere, håndverkere og arbeidsfolk. -
Dannelse av partier og oranisasjoner
I 1851 prøvde Johan Sverdrup å samle opposisjonen i en klubb, men det endte med at klubben ble oppløst. I 1859 ble forsøket gjentatt, og Reformforeningen – det første forsøk på å skape et organisatorisk samarbeid mellom liberale byrepresentanter og bøndene – ble opprettet. -
Motkultur
Hadde et nasjonalt og demokratisk mål. De viktigste kampsakene for motkulturene var likestilling av skriftspråkene og å styrke Stortingets makt. -
1884 og parlamentarismens gjennombrudd
Dannelsen av regjeringen Sverdrup regnes som parlamentarismens gjennombrudd i Norge.
Årsaker: kongen hadde hemmelige planer om å oppløse stortinget og ta makten, dom i riksrettssaken falt våren 1884, det viktigste var at riksrettsdommen ble akseptert av Høyesterett, selv om kongen i første omgang utnevnte en ny regjering uten støtte i Stortinget.Sommeren 1884 måtte kongen gi etter for stortingsflertallet og riksrettsdommen. -
Unionsoppløsningen
Ønske om et norsk konsulatvesen i 1905, men Kong Oscar nedla veto på dette. 7 juni vedtok stortinget at kongen hadde opphørt å være norsk konge, og videre ble unionen med Sverige oppløst. -
Utvidelse av stemmerett/ allmenn stemmerett
I 1913 fikk både kvinner og menn stemmerett. I 1814 i grunnloven var det blant annet bare de som hadde fylt 25 år, hadde bodd i Norge i 5 år og enten var eller har vært embetsmann, selveiende bonde eller ha eid eller bygslet matrikulert jord i mer enn 5 år. De måtte enten være eller ha vært embetsmann, selveiende bonde eller ha eid eller bygslet matrikulert jord i mer enn 5 år.
Etter 1815 endret stemmerettsreglene seg, og de endret blant annet nedsettelse av aldersgrense.