-
Period: to
Aviser
De første avisene i Norge ble etablert i 1760 årene og var underlagt offentlig sensur. Med grunnloven i 1814 ble det innført trykkefrihet. Til trykkefriheten var det noen begrensninger, som forbud mot ærekrenkelse og mot å vise ringakt mot religionen og mot å publisere usømmelig innhold.Det ble også flere aviser og publisert flere antall aviser. Aviser er viktig for et demokrati. De setter dagsorden, og er kilden til hva mennesker skal bry seg om. -
Period: to
Embetsmansstaten og vern av grunnloven
Embetsmenn hadde en dominerende rolle i styret av landet. De var utnevnt av kongen til en høyere status. De var statsråder, amtmenn, dommere, prester og høyere offiserer. De hadde universitetsutdanning. Det var 2000 av dem i perioden 1814-1884. De var en fåtallig elite, ca 1% av befolkningen. Karl Johan ville ha noen endringer, som gav kongen mer makt, men embedsmennene avslo endringsforslagene. Embetsmennenes vern av grunnloven blir kalt grunnlovskonservatismen. -
Norge får egen grunnlov
-
Bøndene i flertall på Stortinget
I 1833 var det for første gang flere bønder enn embetsmenn på Stortinget. Bøndene mente at de måtte få flere av sine representanter inn på Stortinget. For første gang var det flertall av "vanlige" folk på Stortingen, istedet for en liten elite. -
Kommunalt selvstyre
Bøndene på Stortinget ville redusere statens utgifter slik at skattenivået kunne holdes på et lavest mulig nivå. De ønsket større lokalt politisk selvstyre. I 1837 ble formannskapslovene vedtatt. Alle landkommuner og byer skulle ha et folkevalgt formannskap og et kommunestyre. Disse valgene var direkte en stund. -
Motkulturene
På 1800-tallet vokste det fram kulturelle og religiøse bevegelser som viste en økende opposisjon mot den elitepregede kulturen til embetsmennene. Folkehøgskolebevegelsen var en motpol til embetsmennenes universitetsutdanning.
Målbevegelsen jibbet for et eget norsk skriftspråk, mens embetsmennene skrev dansk. Dette kan sees på som en protest mot det "oligarkiske" styret Norge hadde, der bare en liten elite styrte, mens resten av folket så på. -
Thranebevegelsen
Marcus Thrane var en tidligere lærer og avisredaktør, og han stiftet en arbeidsforening i 1848. Han ble inspirert av de revolusjonære oppstandene som holdt på rundt i Europa. Thranes arbeidsforening ble Norges første politiske massebevegelese, med nærmere 300 lokalforeninger. Dette var hovedsaklig på Østlandet, Sørlandet og i Trønderlag. Organisjonsgrupper er viktig i et representativt demokrati, for å kjempe for rettigheter til grupper, og dette fikk Norge her. -
1884 og parlamentarismens gjennombrudd
Riksrettsdommen i 1884 innførte ikke parlamentarisme fult ut, men la grunnlaget for en utvikling mot et parlamentarisk system. Fram til 1905 hendte det av regjeringen ble sittende selv om Stortingsflertallet hadde vedtatt mistillit mot dem.Først fra 1905 regnes parlamentarismen som en innarbeidet del av det norske politiske systemet. Det parlamentariske prinsippet om at regjeringen må ha tillit blant Stortinget ble ikke lovfestet før i 2007. -
Dannelse av partier/organisasjoner
Under striden om statsrådenes adgang til Stortinget begynte partene å kalle seg en venstreside og en høyreside. Da fikk vi først partiet Venstre og så partiet Høyre i 1884. Stortingsrepresentanter og statsråder fikk da tilhørighet til organiserte landsomfattende partier som samordnet arbeidet til ulike politiske saker. Det ble lettere for velgerne å få oversikt over hva politikerne stod for. -
Utvidelse av stemmerett / Allmenn stemmerett
I 1814 fikk mann stemmerett til menn over 25 år som enten hadde embete eller eide går eller grunn i en by eller eide matrikulert jord. I 1898 får man allmenn stemmerett til menn over 25 år. Ikke før 1913 får man allmenn stemmerett til kvinner. Stemmerett er den enkleste måten å delta i et demokrati, og er den viktigste måten man kan delta på. Det er derfor helt essensielt at Norge får allmenn stemmerett for å kunne kalle oss for "helt" demokratisert. -
Unionsoppløselse
- juni vedtok et enstemmig Storting at kongen hadde opphørt å være norsk konge siden han ikke var i stand til å gi landet en regjering, og unionen ble oppløst. 13. august ble vedtaket iverksatt.
