Demokratisering av Norge 1814-1913

Motkulturene

1800

På 1800-tallet vokste det frem kulturelle og religiøse bevegelser som viste en økende opposisjon mot den elitepregede kulturen til embetsmennene. I forlengelsen av folkehøyskolebevegelsen oppsto frilynte ungdomslag som samlet folk til folkedans og andre aktiviteter basert på norske tradisjoner, i motsetning til embetsmennenes mer kontinentale levemåte. målbevegelsen arbeidet for et eget norsk skriftspråk, mens embetsmennene skrev dansk.

Embetsmannsstaten og vern av grunnloven

Period: 1814 to 1884

Historikeren Jens Arup Seip brukte begrepet embetsmannsstaten om det politiske Norge. Han ville understreke embetsmennenes dominerende rolle i styret av hele landet.
Årene etter at Karl Johan ble konge over Norge og Sverige foreslo han flere endringer som ville styrke kongens makt på bekostning av stortinget. Han mente at stortinget skulle samles sjeldnere, bare hvert 5 år. videre mente han at kongen burde ha absolutt veto over lover stortinget vedto (nekte å underskrive vedtaket).

Aviser

Period: 1814 to 1850

Avisene begynte å etablere seg stort på 1800- tallet og de hadde stor betydning i demokratiseringen av Norge.

Bøndene i flertall på stortinget

1833

I 1833 var det for første gang flere bønder enn embetsmenn på stortinget. Mens bøndene tidligere til en viss grad hadde sluttet opp om embetsmennenes styre, var det flere bønder som nå mente at de måtte få flere av sine egne representanter inn i nasjonalforsamlingen.

Kommunalt selvstyre

1837

Bøndene fikk gjennom stortingsflertallet fra 1833 gjennomslag for formannskapslovene i 1836. Slik ble det lokale selvstyret etablert, og et nytt formannskap skulle styre i kommunene. Demokratiet ble ytterligere styrket med innføringen av lokalt selvstyre

Thranebevegelsen

1849

Thranebevegelsen var politiske reformforeninger stiftet etter initiativ fra Marcus Thrane for å bedre arbeidsforholdene for norske arbeidere og husmenn.

Dannelse av partier/organisasjoner

1859

I 1851 prøvde Johan Sverdrup å samle opposisjonen i en klubb, men det endte med at klubben ble oppløst. I 1859 ble forsøket gjentatt, og Reformforeningen – det første forsøk på å skape et organisatorisk samarbeid mellom liberale byrepresentanter og bøndene – ble opprettet.

Parlamentarismens gjennombrudd

1884

Resultatet av forfatningsstriden i 1884 var gjennombruddet for parlamentarismen i Norge. Parlamentarismen er et styresett som gir parlamentet (Stortinget) kontroll over den utøvende makt (regjeringen). Hvis et flertall i Stortinget vedtar at de ikke lenger har tillit til regjeringen, må den gå av.

Unionsoppløsningen

1905

Unionsoppløsningen i 1905 markerer slutten på unionen mellom Norge og Sverige som hadde eksistert siden 1814. Oppløsningen av unionen ble vedtatt av Stortinget 7. juni

Utvidelse av stemmerett/allmenn stemmerett

1913

I Norge fikk vi allmenn stemmerett for kvinner og menn i 1913. Fra 1814 til 1913 var aldergrensen for å delta i valg 25 år (til å begynne med fylt 25 år før valgdagen, seinere fylt 25 år i valgåret).