Demokratiseringsprossen i Norge

Grunnloven i 1814

1814

Norge får egen grunnlov. De som hadde stemmerett var menn over 25 år med eiendom.

Bondestortinget 1833

1833

For første gang var det flere bønder enn embetsmenn på stortingen. Siden jordbruk var mest vanlig på denne tiden var dette avgjørende for at bøndene kunne bedre sine kår. En sak bøndene kjempet for var å redusere statens utgifter så skattenivået ble holdt så lavt som mulig. Betegnelsen for dette er altså bondestortinget. Mannen på bildet heter John Neergaard og ga ut en bok om bidro sterkt til bondeflertallet.

Arbeiderforeningen 1848

1848

Marcus Thrane stifter arbeiderforeningen, som er en forening som kjempet for arbeideres rettigheter, i Drammen. De hadde bland annet krav om allmenn stemmerett, bedre skoletilbud og bedring av husmennenes kår. Siden myndighetene fryktet av bevegelsen skulle utvikle seg ble Thrane og andre viktige medlemmer arrestert, tiltalt og dømt.

Bondevennene 1865

1865

Gårdbrukeren Søren Jaabæk stiftet denne organisasjonen, og jobbet for mange av de samme tingene som arbeiderforeningen (skatt, stemmerett). Det var ca 200 lokalforeninger rundt om i landet. Da den sosiale situasjonen bedret seg for bønder etter år med prisfall, økt utenlandsk konkurranse og svikt i avlingene ble aktiviteten i organisasjonen mindre. Mange av medlemmene i bondevennene ble senere med i Venstre, Norges første politiske parti.

Statsrådssak

1872

I 1871 ble det bestemt at Stortinget skulle samles hver år, og dette skulle føre til at de sto sterkere overfor regjeringen og kongen. Møterett (plikt) for statsrådene ble innført, i 1872 men da la kong Oscar 2 ned veto.

Vetostrid

Period: 1874 to 1884

Kongen la også ned veto da Stortinget i 1874 vedtok det samme. Han la også ned veto i 1877, men da ble det stilt spørsmål med kongens rett til å avvise grunnloven. Det var mye uenigheter fordi det ikke sto noe bestemt om dette i grunnloven, men i 1880 ble loven om møterett for statsrådene vedtatt. Statsrådene nektet å følge loven, så det ble reist riksrettstiltale mot regjeringen. I 1884 falt dommen og statsrdene som rådet kongen til å nedlegge veto ble fradømt embetene sine.

Parlamentarismen

1884

I 1884 ble parlamentarismen innført. Dette er er styreform hvor regjeringen står ansvarlig for nasjonalforsamlingen. Parlamentarismen ble ikke innført fult ut, men dannet et grunnlag for utviklingen. Med maktfordelingsprinsippet i fokus ble det nå en maktforskyving fra kongen til stortinget, altså mer demokratisk. Johan Sverdrup regnes som parlamentarismens far fordi han var en pådriver for parlamentarismen i Norge. Denne styreformen er også i bruk i dag.

De første politiske partiene

1884

I debatten om statsrådenes adgang til stortinget oppsto det en splittelse som førte til at de politiske partiene venstre og høyre ble dannet. Dette gjorde det enklere for velgerne å se hva partiene sto for. Avisene spilte også en stor rolle da de som regel var eid av et politisk parti, og dermed ble avisene ofte talerør for partienes standpunkter.

Utvidet stemmerett

1898

Da grunnloven kom i 1814 var det kun menn over 25 år med en viss eiendom som hadde stemmerett. Nå skulle saken om stemmerett bli en viktig kampsak for partiet venstre. I 1880 årene fikk alle som betalte skatt av et viss omfang stemmerett, mens i 1889 ble stemmeretten utvidet til alle menn over 25 år (uavhengig av jord, penger, skatt osv).

Unionsoppløsningen

1905

Den 7. juni 1905 vedtok Stortinget oppløsning i unionen mellom Norge og Sverige. Ved folkeavstemningen stemte 368 208 ja til unionsoppløsning, mens 184 stemte nei. Bare menn hadde rett til å stemme, men mange kvinner hadde støttet unionsoppløsningen gjennom en underskriftskampanje.

Det nye monarkiet

1905

Norge skulle bli republikk eller være kongedømme? Det var ikke noen kandidat for tronen. Sønnen av kong Oscar2 ble tilbudt tronen, men takket nei. Da ble barnebarnet til Christian9, Carl, spurt. Carl var gift med Maud, datteren til kongen av Storbritannia. På folkeavstemningen om prins Carl skulle bli konge svarte et klart flertall ja (ingen kvinner deltok i folkeavstemningen) og 25 november 1905 kom kongefamilien til Norge. Carl tok navnet Haakon7, mens sønnen Alexander byttet navn til Olav.

Konsulatsaken

1905

Christian Michelsen, som var leder for regjeringen ville ha eget Norsk konsulatvesen. Dette var fordi Norge hadde større handelsflåte enn Sverige. Norge ville da være mer selvstendige i utenrikspolitikken og særlig Venstre kjempet for dette. De gikk til valg i 1892 med krav om eget konsulatvesen og egen utenriksminister. I mai 1905 ble det vedtatt at et norsk konsulatvesen skulle opprettes, men da la kong Oscar 2 ned veto som førte til at regjeringen protesterte.

Allmenn stemmerett

1913

I 1913 fikk også kvinner rett til å stemme, så det betyr at det nå var allmenn stemmerett.