Demokratiseringsprosessen i Norge

Grunnloven

1814

Norges grunnlov som kom i 1814, var bygd på viktige prinsipper fra opplysningstiden, som folkesuverenitet, maktfordeling og menneskerettigheter. Den var også svært demokratisk med tanke på hvordan stemmerettsreglene.

Embetsmannsstaten 1814-1884

1814

Jens Arup Seip (1905-1992), som var en norsk historiker. Han brukte begrepet "Embetsmannsstaten" om det politiske Norge i perioden fra 1814 til 1884. Han ville understreke embetsmennenes dominerende rolle i styret av landet. En embetsmann var utnevnt av kongen til en høyere statlig stilling. De hadde universitetsutdanning.

Thranebevegelsen

1848

I desember stiftet tidligere lærer og avisredaktør Marcus Thrane en arbeidsforening i Drammen. Thranes arbeidsforeninger ble Norges første politiske massebevegelse. Myndighetene fryktet at bevegelsen skulle utvikle seg i revolusjonær retning, og i 1851 ble Thrane og mange andre sentrale medlemmer arrestert, tiltalt og dømt.

Jødeparagrafen oppheves

1851

Jødeparagrafen er i dagligtale navnet på andre paragraf i Norges grunnlov fra 1814 til 1851, men viser egentlig til den siste setningen. Paragrafen forbød i sin opprinnelige form jøder å komme til Norge, og jesuitter og munkeordener var forbudt.
Den ble opphevet i 1851

Statsrådssak og vetostrid

1871

I 1869 vedtok Stortinget at de skulle fra 1871 samles hvert år istedenfor hvert tredje år. Det ville gjøre Stortinget sterkere ovenfor konge og regjering. Møterett for statsrådene ble vedtatt av Stortinget 1872, men Kong Oscar 2. la ned veto etter råd fra regjeringen. 9.juni 1880 vedtok stortinget statsrådenes møterett og erklærte den som gjeldende lov. Statsrådene som hadde rådet kongen til å nedlegge veto, ble fradømt embetene sine, resten fikk bøter.

Utvidet stemmerett

1880

I 1814 ble det gitt stemmerett til menn over 45 som hadde embete, eide gård eller grunn i en by eller eide matrikulert (skattbar) jord - evt hadde leid slik jord i minst 5 år.
Det nye regjeringspartiet Venstre ville utvide stemmeretten, og for dem ble det en viktig kampsak.
I 1880-årene fikk alle de som betalte skatt av et visst omfang stemmerett. allmenn stemmerett for menn over 25 ble innført i 1898. Enda en utvidelse av stemmeretten skjedde i 1913, og da fikk kvinner også allmenn stemmerett.

Parlamentarisme

1884

"En regjering står ansvarlig ovenfor nasjonalforsamlingen (parlamentet)". Riksrettdommen i 1884 innførte ikke parlamentarismen helt, men la grunnlaget for en utvikling mot et parlamentarisk system. I 2007 ble det skrevet i grunnloven at regjeringen måtte gå av dersom det var mistillit fra flertallet i nasjonalforsamlingen. Johan Sverdrup var en norsk jurist, politiker, stortingsrepresentant og statsminister. Han blir ofte referert til som «den norske parlamentarismens far».

Unionsoppløsning

1905

Stortinget og en ny samlingsregjering av Høyre, Moderate venstre og Venstre, ledet av Christian Michelsen, sto nå samlet bak kravet om norsk konsulatvesen.
konsulatsaken var striden om innføringen av eget norsk konsulatvesen under unionen med Sverige; den saken som ble den formelle årsaken til unionsoppløsningen 1905.
Under folkeavstemningen på spørsmålet om styreform fikk ikke kvinner være med. over halvparten svarte ja til at Carl skulle være konge.
7.juni 1905 - union med Sverige oppløst