-
Period: to
fra halvt til helt demokrati - hvordan demokratiet ble skapt i Norge
-
Period: to
Embetsmannstaten
Perioden da embetsmenn ledet Norge. Grunnloven som ble innført i 1814 ga embetsmannen en sentral rolle i samfunnet, mens innføringen av parlamentarismen fra 1884 gjorde at embetsmannen fikk mindre makt. -
Kieltraktaten
En avtale undertegnet 14 januar 1814, mellom den svenske kongen og den danske kongen. Den dansk - norske kongen, Fredrik 6. avstod for seg og sine etterkommere kongeriket Norge. Norge skulle nå være sitt eget kongedømme, forent med Svergie i en personalunion (en politisk union) - Hovedgrunnen til at svenskene i det hele tatt skulle få Norge var på grunn av at svenskene var seierherrer i Napoleonskrigene og trengte en krigsgevinst, danskene var taperne og hadde med det ingen valg. -
Norges selvstendige grunnlov
Norge fikk sin egen grunnlov, og gikk fra å være en del av den danske - norske ¨helstaten¨, til en union med Sverige. I denne nye unionen fikk Norge status som egen stat, men hadde fortsatt felles konge -
Mossekonvensjonen
En avtale mellom Karl Johan, den gamle svenske kongen og den norske regjering. Norge godkjente en union med Sverige. Karl Johan ledet forsamlingen, han hadde dårlig tid siden det fortsatt var Napoleonskrigene og han ville krige, derfor ble forhandlingene forhastet. -
Stortingsvalg
Da nordmenn endelig kunne delta i et stortingsvalg for første gang, var det kun 6 - 7 % av befolkningen som i det hele tatt fikk lov til å stemme. De var alle menn, og de måtte være over 25 år -
Første endringen i Grunnloven
Den første endringen som ble gjort i Grunnloven gjaldt stemmerett for rettighetsmenn. Man ble oppmerksom etter 1814 at Grunnloven ekskluderte mange innbyggere fra Finnmark fra å ha stemmerett, mange betalte rettighetsskatt og dermed hørte de hjemme blant de stemmeberettigede -
Formannskapslovene
Formannskapslovene innførte det kommunale selvstyret og bestemte at det i hvert herredkommune og bykommune skulle være et formannskap og et representantskap. Dette var starten på et lokalt demokrati -
Thranebevegelsen
Den første norske arbeiderbevegelsen, oppkalt etter Marcus Thrane. Ville at arbeiderne skulle ha stemmerett, de ville få talsmenn på Stortinget slik at de kunne endre lover. Handelsfrihet på bygdene ble krevd, bedring av allmueskolen, innføring av allmenn militærplikt -
Stemmeretten ble utvidet
Stemmeretten ble utvidet til å gjelde menn som betalte skatt og hadde inntekt av en viss strørrelse. Dette året var også begynnelsen på innføringen av parlamentarismen i Norge, og markerte derfor slutten av den historie perioden bedre kjent som embetsmannsstaten. -
Vetostriden
Var en debatt om kongens vetorett i ulike lovsaker (varte egentlig fra 1814 - 1814) Handlet også om hvorvidt kongen skulle ha vetorett i saker som gjaldt Grunnloven eller ikke
(1821, Karl Johan fremmet overfor Stortinget blant annet en lovendring som betydde absolutt veto for kongen i alle lovsaker) -
Statsrådssaken
Rundt 1870 - 1884. Var en politisk konflikt i Norge om hvorvidt statsrådene skulle ha adgang til Stortinget. Statsrådssaken førte til innføringen av parlamentarisme i Norge.
(Parlamentarisme er en politisk styreform. At en stat er parlamentarisk, betyr at regjeringen sitter så lenge flertallet i nasjonalforsamlingen tillater) -
Kvinnestemmerett
underskriftskampanje i 1905
da unionen mellom Norge og Sverige ble oppløst, ble det avholdt en folkeavstemning om uavhengigheten. Norske kvinner fikk ikke delta i denne, siden de ikke harde statsborgerlig stemmerett
i løpet av tre uker i 1905 ble det samlet rundt 280 000 underskrifter til støtte for unionsoppløsningen, dette ble senere utgangspunktet for kvinners kamp for stemmerett i Norge (noe de fikk formelt i 1913) -
Stortingsvalget med alminnelig stemmerett for menn og kvinner
Selv etter kampen for stemmerett for kvinner i 1913, var det mange sm ble utestengt fra Stortingsvalget i 1915. En stor andel av disse var barn, men også mange voksne som ikke slapp til. Dette kunne gjelde alle som i løpet av det siste året før valget hadde mottatt en form for offentlig støtte til deres livsopphold. Bortimot 47 000 mennesker ble utestengt fra valget, fordi de hadde mottatt fattighjelp av det offentlige. -
Senket stemmerett
Det var ikke bare fattige mennesker som var utelukket fra den alminnelige stemmeretten, men også unge menn og kvinner som ennå ikke hadde nådd stemmerettsalderen på 25 år. I 1920 ble stemmerettsalderen senket til 23 år. -
Stemmerettsalderen sammenfalt med myndighetsalderen
I 1946 ble stemmerettsalderen sammenfallende med myndighetsalderen på 21 år, deretter nedsatt til alderen vi kjenner til i dag, 18 år.