-
Grunnloven 1814
Med grunnloven av 1814 gikk Norge fra å være et eneveldet til et konstitusjonelt monarki. VI fikk tredelingen mellom konge, stortinget og domstolene. -
Endring i stemmerettsreglene
Etter 1815 har endringene i stemmerettsreglene bestått i nedsettelse av aldersgrense, opphevelse av inntektskrav og begrensninger i stemmeretten for kvinner.
- Fra 1814-1913 var aldersgrensen 25 år
- I 1920 ble aldersgrensen satt ned til 23 år, i 1946 til 21 år, i 1967 til 20 år og i 1978 til 18 år. -
Norsk selvstyre
Etter innføringen av Grunnloven og etableringen av det norske statsstyret fra 1814 skulle embetsmennene spille en betydelig rolle i norsk politisk historie. Feiringen av 17. mai og innføringen av lokalt selvstyre i 1837 ble viktige nasjonale og demokratiske hendelser i Norge i denne perioden. -
1800-1850 Bønder
Utover 1800-tallet mente flere og flere velgere at ikke bare embetsmennene som hadde kunnskap og utdanning burde sitte på Stortinget, men at også bønder burde få sin plass på tinget. Bøndene begynte derfor å stemme på sine egne som talte deres sak, og i 1870 årene var 80 % av stortingsrepresentantene bønder. -
Reelt demokrati 1850-1905
For at demokratiet skal være reelt ligger det også et forbehold om at alle med stemmerett benytter seg av retten. I perioden mellom 1850 og 1905 var det også nettopp det folk ønsket å gjøre. De hadde tro på at egne handlinger kunne gi resultater. Folk var engasjerte og ønsket å forandre samfunnet til det bedre. Jeg er sikker på at valgdeltakelsen den gang var betraktelig høyere enn den er i dag.Fra 1870 begynte det norske folk å bli påvirket av nasjonale vekkelser som strømmet over Europa. -
Hamskiftet og politisk aktive bønder
I distriktene vokste det fram et alternativ til embetsmennenes politiske dominans. Med hamskiftet i jordbruket fra 1860-årene ble bøndene mer politisk aktive. Bondevennforeningene reiste krav om mer kontroll over regjeringen, og statsrådsaken skulle bli symbolet på denne politiske kampen. -
Statsrådsaken
Fra 1872 til 1884 var det statsrådssaken og vetostriden som preget politikken. Partene i striden var embetsmennene i regjeringen og opposisjonen. Opposisjonen ville oppheve loven om at statsrådene ikke hadde tilgang til Stortinget, slik at stortingsrepresentantene kunne be en statsråd eller statsministeren om å møte opp på tinget for å ta imot kritikk eller svare på spørsmål ved eventuell misnøye fra stortingets side. Striden førte til stiftelsen av de to partiene Høyre og Venstre. -
Parlamentarisme
I det norske politiske system har parlamentarisme vært praktisert siden 1884. Dette innebærer at det er Stortinget som avgjør hvilke partier som skal sitte i regjering. Delstater (som fylker) og kommuner kan også ha parlamentarisme, da innebærer dette at et byråd står ansvarlig overfor et kommunestyre. -
Arbeiderbevegelsens framvekst og arbeidernes partier
Arbeiderbevegelsen startet med lokale fagforeninger opprettet med industrialiseringen. Fra slutten av 1800-tallet fikk vi både opprettelse av Arbeiderpartiet (1887) og Landsorganiasjonen LO (1899). Med dette fikk arbeiderbevegelsen en samlet politisk front for krav om lønninger og arbeidsforhold. -
Folkeavstemning: Ut av unionen
Krigsfrykten etter at Stortinget vedtok å oppløse unionen var reell, men ble avløst av forhandlinger om unionsforholdene og folkeavstemning. Da et klart flertall stemte ja til å oppgi unionen med Sverige, valgte Kong Oscar II å si fra seg den norske tronen, og unionen ble formelt oppløst. Forhandlingene om vilkårene for oppløsningen av unionen foregikk i Karlstad i Sverige i august og september 1905, altså etter folkeavstemningen om unionen 13.august 1905.